¹“My spirit is consumed. My days are extinct, And the grave is ready for me.

¹Min ånd* er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig. {* livskraft.}

²Surely there are mockers with me. My eye dwells on their provocation.

²Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.

³“Now give a pledge, be collateral for me with yourself. Who is there who will strike hands with me?

³Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag*? / {* d.e. gå i borgen for mig, OSP 6, 1; 11, 15.}

⁴For you have hidden their heart from understanding, Therefore you shall not exalt them.

⁴Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.

⁵He who denounces his friends for a prey, Even the eyes of his children shall fail.

⁵Den som forråder venner, så de blir til bytte*, hans barns øine skal tæres bort. / {* for sine forfølgere.}

⁶“But he has made me a byword of the people. They spit in my face.

⁶Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.

⁷My eye also is dim by reason of sorrow. All my members are as a shadow.

⁷Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.

⁸Upright men shall be astonished at this. The innocent shall stir up himself against the godless.

⁸Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;

⁹Yet shall the righteous hold on his way. He who has clean hands shall grow stronger and stronger.

⁹men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.

¹⁰But as for you all, come on now again; I shall not find a wise man among you.

¹⁰Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.

¹¹My days are past, my plans are broken off, as are the thoughts of my heart.

¹¹Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!

¹²They change the night into day, saying ‘The light is near’ in the presence of darkness.

¹²Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.

¹³If I look for Sheol Sheol is the place of the dead. as my house, if I have spread my couch in the darkness,

¹³Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,

¹⁴If I have said to corruption, ‘You are my father;’ to the worm, ‘My mother,’ and ‘my sister;’

¹⁴roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,

¹⁵where then is my hope? as for my hope, who shall see it?

¹⁵hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?

¹⁶Shall it go down with me to the gates of Sheol Sheol is the place of the dead. , or descend together into the dust?”

¹⁶Til dødsrikets bommer farer de* ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. / {* mine forhåpninger.}