World English Bible

Norwegian

Job

23

1Then Job answered,
1Da tok Job til orde og sa:
2“Even today my complaint is rebellious. His hand is heavy in spite of my groaning.
2Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk*. / {* d.e. jeg søker dog å dempe min klage.}
3Oh that I knew where I might find him! That I might come even to his seat!
3Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
4I would set my cause in order before him, and fill my mouth with arguments.
4Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
5I would know the words which he would answer me, and understand what he would tell me.
5Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
6Would he contend with me in the greatness of his power? No, but he would listen to me.
6Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
7There the upright might reason with him, so I should be delivered forever from my judge.
7Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
8“If I go east, he is not there; if west, I can’t find him;
8Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
9He works to the north, but I can’t see him. He turns south, but I can’t catch a glimpse of him.
9er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
10But he knows the way that I take. When he has tried me, I shall come forth like gold.
10For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
11My foot has held fast to his steps. I have kept his way, and not turned aside.
11Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
12I haven’t gone back from the commandment of his lips. I have treasured up the words of his mouth more than my necessary food.
12Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov* aktet jeg på hans munns ord. / {* RMR 7, 23.}
13But he stands alone, and who can oppose him? What his soul desires, even that he does.
13Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
14For he performs that which is appointed for me. Many such things are with him.
14For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
15Therefore I am terrified at his presence. When I consider, I am afraid of him.
15Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det*, så bever jeg for ham. / {* JBS 23, 14.}
16For God has made my heart faint. The Almighty has terrified me.
16Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
17Because I was not cut off before the darkness, neither did he cover the thick darkness from my face.
17fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.