1Then Jonah prayed to Yahweh, his God, out of the fish’s belly.
1Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter.
2He said, “I called because of my affliction to Yahweh. He answered me. Out of the belly of Sheol Sheol is the place of the dead. I cried. You heard my voice.
2Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk
3For you threw me into the depths, in the heart of the seas. The flood was all around me. All your waves and your billows passed over me.
3og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst.
4I said, ‘I have been banished from your sight; yet I will look again toward your holy temple.’
4Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.
5The waters surrounded me, even to the soul. The deep was around me. The weeds were wrapped around my head.
5Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.
6I went down to the bottoms of the mountains. The earth barred me in forever: yet have you brought up my life from the pit, Yahweh my God.
6Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,
7“When my soul fainted within me, I remembered Yahweh. My prayer came in to you, into your holy temple.
7til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!
8Those who regard lying vanities forsake their own mercy.
8Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.
9But I will sacrifice to you with the voice of thanksgiving. I will pay that which I have vowed. Salvation belongs to Yahweh.”
9De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet*. / {* sin miskunnelige Gud; SLM 144, 2.}
10Yahweh spoke to the fish, and it vomited out Jonah on the dry land.
10Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.
11Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.