1Yahweh spoke to Moses, saying,
1Og Herren talte til Moses og sa:
2“Command the children of Israel, that they bring to you pure olive oil beaten for the light, to cause a lamp to burn continually.
2Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.
3Outside of the veil of the Testimony, in the Tent of Meeting, shall Aaron keep it in order from evening to morning before Yahweh continually: it shall be a statute forever throughout your generations.
3Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.
4He shall keep in order the lamps on the pure gold lampstand before Yahweh continually.
4På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.
5“You shall take fine flour, and bake twelve cakes of it: two tenth parts of an ephah 1 ephah is about 22 litres or about 2/3 of a bushel shall be in one cake.
5Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.
6You shall set them in two rows, six on a row, on the pure gold table before Yahweh.
6Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.
7You shall put pure frankincense on each row, that it may be to the bread for a memorial, even an offering made by fire to Yahweh.
7Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.
8Every Sabbath day he shall set it in order before Yahweh continually. It is on the behalf of the children of Israel an everlasting covenant.
8På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt.
9It shall be for Aaron and his sons; and they shall eat it in a holy place: for it is most holy to him of the offerings of Yahweh made by fire by a perpetual statute.”
9De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.
10The son of an Israelite woman, whose father was an Egyptian, went out among the children of Israel; and the son of the Israelite woman and a man of Israel strove together in the camp.
10En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,
11The son of the Israelite woman blasphemed the Name, and cursed; and they brought him to Moses. His mother’s name was Shelomith, the daughter of Dibri, of the tribe of Dan.
11og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.
12They put him in custody, until the will of Yahweh should be declared to them.
12De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.
13Yahweh spoke to Moses, saying,
13Og Herren talte til Moses og sa:
14“Bring out of the camp him who cursed; and let all who heard him lay their hands on his head, and let all the congregation stone him.
14Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.
15You shall speak to the children of Israel, saying, ‘Whoever curses his God shall bear his sin.
15Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.
16He who blasphemes the name of Yahweh, he shall surely be put to death; all the congregation shall certainly stone him: the foreigner as well as the native-born, when he blasphemes the Name, shall be put to death.
16Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.
17“‘He who strikes any man mortally shall surely be put to death.
17Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.
18He who strikes an animal mortally shall make it good, life for life.
18Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.
19If anyone injures his neighbor; as he has done, so shall it be done to him:
19Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:
20fracture for fracture, eye for eye, tooth for tooth; as he has injured someone, so shall it be done to him.
20brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.
21He who kills an animal shall make it good; and he who kills a man shall be put to death.
21Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.
22You shall have one kind of law, for the foreigner as well as the native-born: for I am Yahweh your God.’”
22En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.
23Moses spoke to the children of Israel; and they brought out him who had cursed out of the camp, and stoned him with stones. The children of Israel did as Yahweh commanded Moses.
23Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.