¹He arose from there and came into the borders of Judea and beyond the Jordan. Multitudes came together to him again. As he usually did, he was again teaching them.

¹Og han stod op derfra, og kom til Judeas landemerker og landet på hin side Jordan, og folket kom igjen sammen til ham, og han lærte dem atter, som han pleide.

²Pharisees came to him testing him, and asked him, “Is it lawful for a man to divorce his wife?”

²Og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru?

³He answered, “What did Moses command you?”

³Han svarte og sa til dem: Hvad har Moses foreskrevet eder?

⁴They said, “Moses allowed a certificate of divorce to be written, and to divorce her.”

⁴De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille sig fra henne.

⁵But Jesus said to them, “For your hardness of heart, he wrote you this commandment.

⁵Men Jesus sa til dem: For eders hårde hjertes skyld har han skrevet eder dette bud.

⁶ But from the beginning of the creation, God made them male and female. Genesis 1:27

⁶Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.

⁷ For this cause a man will leave his father and mother, and will join to his wife,

⁷Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru,

⁸ and the two will become one flesh, Genesis 2:24 so that they are no longer two, but one flesh.

⁸og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.

⁹ What therefore God has joined together, let no man separate.”

⁹Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.

¹⁰In the house, his disciples asked him again about the same matter.

¹⁰Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette.

¹¹He said to them, “Whoever divorces his wife, and marries another, commits adultery against her.

¹¹Og han sa til dem: Den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør sig skyldig i hor mot henne,

¹² If a woman herself divorces her husband, and marries another, she commits adultery.”

¹²og dersom hustruen skiller sig fra sin mann og gifter sig med en annen, driver hun hor.

¹³They were bringing to him little children, that he should touch them, but the disciples rebuked those who were bringing them.

¹³Og de bar små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.

¹⁴But when Jesus saw it, he was moved with indignation, and said to them, “Allow the little children to come to me! Don’t forbid them, for the Kingdom of God belongs to such as these.

¹⁴Men da Jesus så det, blev han vred og sa til dem: La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.

¹⁵ Most certainly I tell you, whoever will not receive the Kingdom of God like a little child, he will in no way enter into it.”

¹⁵Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.

¹⁶He took them in his arms, and blessed them, laying his hands on them.

¹⁶Og han tok dem i favn og la sine hender på dem og velsignet dem.

¹⁷As he was going out into the way, one ran to him, knelt before him, and asked him, “Good Teacher, what shall I do that I may inherit eternal life?”

¹⁷Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?

¹⁸Jesus said to him, “Why do you call me good? No one is good except one—God.

¹⁸Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.

¹⁹ You know the commandments: ‘Do not murder,’ ‘Do not commit adultery,’ ‘Do not steal,’ ‘Do not give false testimony,’ ‘Do not defraud,’ ‘Honor your father and mother.’” Exodus 20:12-16; Deuteronomy 5:16-20

¹⁹Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor.

²⁰He said to him, “Teacher, I have observed all these things from my youth.”

²⁰Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.

²¹Jesus looking at him loved him, and said to him, “One thing you lack. Go, sell whatever you have, and give to the poor, and you will have treasure in heaven; and come, follow me, taking up the cross.”

²¹Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

²²But his face fell at that saying, and he went away sorrowful, for he was one who had great possessions.

²²Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.

²³Jesus looked around, and said to his disciples, “How difficult it is for those who have riches to enter into the Kingdom of God!”

²³Og Jesus så sig om og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike!

²⁴The disciples were amazed at his words. But Jesus answered again, “Children, how hard is it for those who trust in riches to enter into the Kingdom of God!

²⁴Disiplene blev forferdet over hans ord. Da tok Jesus atter til orde og sa til dem: Barn! hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!

²⁵ It is easier for a camel to go through a needle’s eye than for a rich man to enter into the Kingdom of God.”

²⁵Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

²⁶They were exceedingly astonished, saying to him, “Then who can be saved?”

²⁶Da blev de ytterlig forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?

²⁷Jesus, looking at them, said, “With men it is impossible, but not with God, for all things are possible with God.”

²⁷Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.

²⁸Peter began to tell him, “Behold, we have left all, and have followed you.”

²⁸Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig.

²⁹Jesus said, “Most certainly I tell you, there is no one who has left house, or brothers, or sisters, or father, or mother, or wife, or children, or land, for my sake, and for the sake of the Good News,

²⁹Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld,

³⁰ but he will receive one hundred times more now in this time, houses, brothers, sisters, mothers, children, and land, with persecutions; and in the age to come eternal life.

³⁰uten at han skal få hundrefold igjen, nu her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og akrer under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.

³¹ But many who are first will be last; and the last first.”

³¹Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.

³²They were on the way, going up to Jerusalem; and Jesus was going in front of them, and they were amazed; and those who followed were afraid. He again took the twelve, and began to tell them the things that were going to happen to him.

³²Men de var på veien op til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forferdet, og de som fulgte med, fryktet. Og han tok atter de tolv til sig og begynte å si dem hvorledes det skulde gå ham:

³³ “Behold, we are going up to Jerusalem. The Son of Man will be delivered to the chief priests and the scribes. They will condemn him to death, and will deliver him to the Gentiles.

³³Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,

³⁴ They will mock him, spit on him, scourge him, and kill him. On the third day he will rise again.”

³⁴og de skal spotte ham og spytte på ham og hudstryke ham og slå ham ihjel, og tre dager efter skal han opstå.

³⁵James and John, the sons of Zebedee, came near to him, saying, “Teacher, we want you to do for us whatever we will ask.”

³⁵Da gikk Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss det vi ber dig om.

³⁶He said to them, “What do you want me to do for you?”

³⁶Han sa til dem: Hvad vil I da at jeg skal gjøre for eder?

³⁷They said to him, “Grant to us that we may sit, one at your right hand, and one at your left hand, in your glory.”

³⁷De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høire og den andre ved din venstre side i din herlighet!

³⁸But Jesus said to them, “You don’t know what you are asking. Are you able to drink the cup that I drink, and to be baptized with the baptism that I am baptized with?”

³⁸Men Jesus sa til dem: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med?

³⁹They said to him, “We are able.” Jesus said to them, “You shall indeed drink the cup that I drink, and you shall be baptized with the baptism that I am baptized with;

³⁹De sa til ham: Det kan vi. Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal I drikke, og den dåp jeg døpes med, skal I døpes med;

⁴⁰ but to sit at my right hand and at my left hand is not mine to give, but for whom it has been prepared.”

⁴⁰men å sitte ved min høire eller ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt.

⁴¹When the ten heard it, they began to be indignant towards James and John.

⁴¹Og da de ti hørte dette, begynte de å harmes på Jakob og Johannes.

⁴²Jesus summoned them, and said to them, “You know that they who are recognized as rulers over the nations lord it over them, and their great ones exercise authority over them.

⁴²Da kalte Jesus dem til sig og sa: I vet at de som gjelder for å være fyrster, hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

⁴³ But it shall not be so among you, but whoever wants to become great among you shall be your servant.

⁴³Men så er det ikke blandt eder; den som vil bli stor blandt eder, han skal være eders tjener,

⁴⁴ Whoever of you wants to become first among you, shall be bondservant of all.

⁴⁴og den som vil bli den første blandt eder, han skal være alles træl;

⁴⁵ For the Son of Man also came not to be served, but to serve, and to give his life as a ransom for many.”

⁴⁵for Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

⁴⁶They came to Jericho. As he went out from Jericho, with his disciples and a great multitude, the son of Timaeus, Bartimaeus, a blind beggar, was sitting by the road.

⁴⁶Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med sine disipler og meget folk, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien,

⁴⁷When he heard that it was Jesus the Nazarene, he began to cry out, and say, “Jesus, you son of David, have mercy on me!”

⁴⁷og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!

⁴⁸Many rebuked him, that he should be quiet, but he cried out much more, “You son of David, have mercy on me!”

⁴⁸Og mange truet ham at han skulde tie; men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!

⁴⁹Jesus stood still, and said, “Call him.” They called the blind man, saying to him, “Cheer up! Get up. He is calling you!”

⁴⁹Og Jesus stod stille og sa: Kall ham hit! Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig, stå op! han kaller på dig.

⁵⁰He, casting away his cloak, sprang up, and came to Jesus.

⁵⁰Og han kastet sin kappe av sig og sprang op og kom til Jesus.

⁵¹Jesus asked him, “What do you want me to do for you?” The blind man said to him, “Rabboni, Rabboni is a transliteration of the Hebrew word for “great teacher.” that I may see again.”

⁵¹Og Jesus tok til orde og sa til ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Den blinde sa til ham: Rabbuni! at jeg må få mitt syn igjen!

⁵²Jesus said to him, “Go your way. Your faith has made you well.” Immediately he received his sight, and followed Jesus in the way.

⁵²Da sa Jesus til ham: Gå bort! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen og fulgte ham på veien.