¹In those days, when there was a very great multitude, and they had nothing to eat, Jesus called his disciples to himself, and said to them,

¹I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:

² “I have compassion on the multitude, because they have stayed with me now three days, and have nothing to eat.

²Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;

³ If I send them away fasting to their home, they will faint on the way, for some of them have come a long way.”

³og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.

⁴His disciples answered him, “From where could one satisfy these people with bread here in a deserted place?”

⁴Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?

⁵He asked them, “How many loaves do you have?” They said, “Seven.”

⁵Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.

⁶He commanded the multitude to sit down on the ground, and he took the seven loaves. Having given thanks, he broke them, and gave them to his disciples to serve, and they served the multitude.

⁶Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.

⁷They had a few small fish. Having blessed them, he said to serve these also.

⁷Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.

⁸They ate, and were filled. They took up seven baskets of broken pieces that were left over.

⁸Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.

⁹Those who had eaten were about four thousand. Then he sent them away.

⁹Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.

¹⁰Immediately he entered into the boat with his disciples, and came into the region of Dalmanutha.

¹⁰Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.

¹¹The Pharisees came out and began to question him, seeking from him a sign from heaven, and testing him.

¹¹Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.

¹²He sighed deeply in his spirit, and said, “Why does this generation The word translated “generation” here (genea) could also be translated “people,” “race,” or “family.” seek a sign? Most certainly I tell you, no sign will be given to this generation.”

¹²Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.

¹³He left them, and again entering into the boat, departed to the other side.

¹³Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.

¹⁴They forgot to take bread; and they didn’t have more than one loaf in the boat with them.

¹⁴Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.

¹⁵He warned them, saying, “Take heed: beware of the yeast of the Pharisees and the yeast of Herod.”

¹⁵Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!

¹⁶They reasoned with one another, saying, “It’s because we have no bread.”

¹⁶Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.

¹⁷Jesus, perceiving it, said to them, “Why do you reason that it’s because you have no bread? Don’t you perceive yet, neither understand? Is your heart still hardened?

¹⁷Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?

¹⁸ Having eyes, don’t you see? Having ears, don’t you hear? Don’t you remember?

¹⁸Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu

¹⁹ When I broke the five loaves among the five thousand, how many baskets full of broken pieces did you take up?” They told him, “Twelve.”

¹⁹da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.

²⁰ “When the seven loaves fed the four thousand, how many baskets full of broken pieces did you take up?” They told him, “Seven.”

²⁰Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.

²¹He asked them, “Don’t you understand, yet?”

²¹Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?

²²He came to Bethsaida. They brought a blind man to him, and begged him to touch him.

²²Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.

²³He took hold of the blind man by the hand, and brought him out of the village. When he had spit on his eyes, and laid his hands on him, he asked him if he saw anything.

²³Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.

²⁴He looked up, and said, “I see men; for I see them like trees walking.”

²⁴Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.

²⁵Then again he laid his hands on his eyes. He looked intently, and was restored, and saw everyone clearly.

²⁵Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.

²⁶He sent him away to his house, saying, “Don’t enter into the village, nor tell anyone in the village.”

²⁶Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.

²⁷Jesus went out, with his disciples, into the villages of Caesarea Philippi. On the way he asked his disciples, “Who do men say that I am?”

²⁷Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?

²⁸They told him, “John the Baptizer, and others say Elijah, but others: one of the prophets.”

²⁸De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.

²⁹He said to them, “But who do you say that I am?” Peter answered, “You are the Christ.”

²⁹Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.

³⁰He commanded them that they should tell no one about him.

³⁰Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.

³¹He began to teach them that the Son of Man must suffer many things, and be rejected by the elders, the chief priests, and the scribes, and be killed, and after three days rise again.

³¹Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.

³²He spoke to them openly. Peter took him, and began to rebuke him.

³²Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

³³But he, turning around, and seeing his disciples, rebuked Peter, and said, “Get behind me, Satan! For you have in mind not the things of God, but the things of men.”

³³Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

³⁴He called the multitude to himself with his disciples, and said to them, “Whoever wants to come after me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me.

³⁴Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.

³⁵ For whoever wants to save his life will lose it; and whoever will lose his life for my sake and the sake of the Good News will save it.

³⁵For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.

³⁶ For what does it profit a man, to gain the whole world, and forfeit his life?

³⁶For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?

³⁷ For what will a man give in exchange for his life?

³⁷For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?

³⁸ For whoever will be ashamed of me and of my words in this adulterous and sinful generation, the Son of Man also will be ashamed of him, when he comes in the glory of his Father with the holy angels.”

³⁸For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.