¹Then Pharisees and scribes came to Jesus from Jerusalem, saying,

¹Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.

²“Why do your disciples disobey the tradition of the elders? For they don’t wash their hands when they eat bread.”

²Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.

³He answered them, “Why do you also disobey the commandment of God because of your tradition?

³Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?

⁴ For God commanded, ‘Honor your father and your mother,’ Exodus 20:12; Deuteronomy 5:16 and, ‘He who speaks evil of father or mother, let him be put to death.’ Exodus 21:17; Leviticus 20:9

⁴For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

⁵ But you say, ‘Whoever may tell his father or his mother, “Whatever help you might otherwise have gotten from me is a gift devoted to God,”

⁵men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.

⁶ he shall not honor his father or mother.’ You have made the commandment of God void because of your tradition.

⁶Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.

⁷ You hypocrites! Well did Isaiah prophesy of you, saying,

⁷I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:

⁸ ‘These people draw near to me with their mouth, and honor me with their lips; but their heart is far from me.

⁸Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;

⁹ And in vain do they worship me, teaching as doctrine rules made by men.’” Isaiah 29:13

⁹men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

¹⁰He summoned the multitude, and said to them, “Hear, and understand.

¹⁰Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:

¹¹ That which enters into the mouth doesn’t defile the man; but that which proceeds out of the mouth, this defiles the man.”

¹¹Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.

¹²Then the disciples came, and said to him, “Do you know that the Pharisees were offended, when they heard this saying?”

¹²Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?

¹³But he answered, “Every plant which my heavenly Father didn’t plant will be uprooted.

¹³Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.

¹⁴ Leave them alone. They are blind guides of the blind. If the blind guide the blind, both will fall into a pit.”

¹⁴La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.

¹⁵Peter answered him, “Explain the parable to us.”

¹⁵Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!

¹⁶So Jesus said, “Do you also still not understand?

¹⁶Men han sa: Er også I ennu uforstandige?

¹⁷ Don’t you understand that whatever goes into the mouth passes into the belly, and then out of the body?

¹⁷Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?

¹⁸ But the things which proceed out of the mouth come out of the heart, and they defile the man.

¹⁸Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.

¹⁹ For out of the heart come forth evil thoughts, murders, adulteries, sexual sins, thefts, false testimony, and blasphemies.

¹⁹For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.

²⁰ These are the things which defile the man; but to eat with unwashed hands doesn’t defile the man.”

²⁰Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

²¹Jesus went out from there, and withdrew into the region of Tyre and Sidon.

²¹Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.

²²Behold, a Canaanite woman came out from those borders, and cried, saying, “Have mercy on me, Lord, you son of David! My daughter is severely demonized!”

²²Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.

²³But he answered her not a word. His disciples came and begged him, saying, “Send her away; for she cries after us.”

²³Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.

²⁴But he answered, “I wasn’t sent to anyone but the lost sheep of the house of Israel.”

²⁴Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.

²⁵But she came and worshiped him, saying, “Lord, help me.”

²⁵Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!

²⁶But he answered, “It is not appropriate to take the children’s bread and throw it to the dogs.”

²⁶Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

²⁷But she said, “Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters’ table.”

²⁷Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.

²⁸Then Jesus answered her, “Woman, great is your faith! Be it done to you even as you desire.” And her daughter was healed from that hour.

²⁸Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.

²⁹Jesus departed there, and came near to the sea of Galilee; and he went up into the mountain, and sat there.

²⁹Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.

³⁰Great multitudes came to him, having with them the lame, blind, mute, maimed, and many others, and they put them down at his feet. He healed them,

³⁰Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,

³¹so that the multitude wondered when they saw the mute speaking, injured whole, lame walking, and blind seeing—and they glorified the God of Israel.

³¹så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.

³²Jesus summoned his disciples and said, “I have compassion on the multitude, because they continue with me now three days and have nothing to eat. I don’t want to send them away fasting, or they might faint on the way.”

³²Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.

³³The disciples said to him, “Where should we get so many loaves in a deserted place as to satisfy so great a multitude?”

³³Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?

³⁴Jesus said to them, “How many loaves do you have?” They said, “Seven, and a few small fish.”

³⁴Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.

³⁵He commanded the multitude to sit down on the ground;

³⁵Da bød han folket sette sig ned på jorden,

³⁶and he took the seven loaves and the fish. He gave thanks and broke them, and gave to the disciples, and the disciples to the multitudes.

³⁶og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.

³⁷They all ate, and were filled. They took up seven baskets full of the broken pieces that were left over.

³⁷Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.

³⁸Those who ate were four thousand men, besides women and children.

³⁸Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.

³⁹Then he sent away the multitudes, got into the boat, and came into the borders of Magdala.

³⁹Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.