¹Now Korah, the son of Izhar, the son of Kohath, the son of Levi, with Dathan and Abiram, the sons of Eliab, and On, the son of Peleth, sons of Reuben, took men:

¹Korah, en sønn av Jishar, sønn av Kahat, Levis sønn, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, en sønn av Pelet, av Rubens ætt, tok en flokk med sig.

²and they rose up before Moses, with certain of the children of Israel, two hundred fifty princes of the congregation, called to the assembly, men of renown;

²De trådte fram for Moses, og sammen med dem to hundre og femti menn av Israels barn, høvdinger i menigheten, utkåret til medlemmer av folkerådet, aktede menn.

³and they assembled themselves together against Moses and against Aaron, and said to them, “You take too much on yourself, since all the congregation are holy, everyone of them, and Yahweh is among them: why then lift yourselves up above the assembly of Yahweh?”

³De flokket sig sammen mot Moses og Aron og sa til dem: Nu får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblandt dem; hvorfor ophøier I eder da over Herrens menighet?

⁴When Moses heard it, he fell on his face:

⁴Da Moses hørte disse ord, falt han på sitt ansikt.

⁵and he spoke to Korah and to all his company, saying, “In the morning Yahweh will show who are his, and who is holy, and will cause him to come near to him: even him whom he shall choose he will cause to come near to him.

⁵Og han talte til Korah og hele hans flokk og sa: Imorgen skal Herren åpenbare hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, så han lar ham komme nær til sig; og den som han utvelger, ham vil han la komme nær til sig.

⁶Do this: take censers, Korah, and all his company;

⁶Gjør nu dette: Ta eder ildkar, både Korah og hele hans flokk,

⁷and put fire in them, and put incense on them before Yahweh tomorrow: and it shall be that the man whom Yahweh chooses, he shall be holy. You have gone too far, you sons of Levi!”

⁷og ha ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens åsyn imorgen, og den mann som Herren utvelger, han skal være den hellige. Det får nu være nok, I Levis barn!

⁸Moses said to Korah, “Hear now, you sons of Levi!

⁸Og Moses sa til Korah: Hør nu, I Levis barn!

⁹Is it a small thing to you, that the God of Israel has separated you from the congregation of Israel, to bring you near to himself, to do the service of the tabernacle of Yahweh, and to stand before the congregation to minister to them;

⁹Er det for lite for eder at Israels Gud har utskilt eder fra Israels menighet for å la eder komme nær til sig, så I skal utføre tjenesten ved Herrens tabernakel og stå for menighetens åsyn for å tjene den?

¹⁰and that he has brought you near, and all your brothers the sons of Levi with you? and do you seek the priesthood also?

¹⁰Han har latt dig komme nær til, og med dig alle dine brødre, Levis barn; og nu attrår I endog prestedømmet!

¹¹Therefore you and all your company are gathered together against Yahweh: and Aaron, what is he that you murmur against him?”

¹¹Derfor er du og hele din flokk oprørere mot Herren; for hvad er Aron, at I knurrer mot ham?

¹²Moses sent to call Dathan and Abiram, the sons of Eliab; and they said, “We won’t come up:

¹²Så sendte Moses bud efter Datan og Abiram, Eliabs sønner; men de sa: Vi kommer ikke.

¹³is it a small thing that you have brought us up out of a land flowing with milk and honey, to kill us in the wilderness, but you must also make yourself a prince over us?

¹³Er det ikke nok at du har ført oss op fra et land som flyter med melk og honning, for å la oss dø i ørkenen, siden du endog vil gjøre dig til hersker over oss?

¹⁴Moreover you haven’t brought us into a land flowing with milk and honey, nor given us inheritance of fields and vineyards: will you put out the eyes of these men? We won’t come up.”

¹⁴Heller ikke har du ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder i eie; tenker du du kan synkverve disse folk? Vi kommer ikke

¹⁵Moses was very angry, and said to Yahweh, “Don’t respect their offering: I have not taken one donkey from them, neither have I hurt one of them.”

¹⁵Da blev Moses meget vred og sa til Herren: Vend dig ikke til deres offer! Ikke så meget som et asen har jeg tatt fra dem, og ikke en eneste blandt dem har jeg gjort noget ondt.

¹⁶Moses said to Korah, “You and all your company go before Yahweh, you, and they, and Aaron, tomorrow:

¹⁶Så sa Moses til Korah: Imorgen skal du og hele din flokk stille eder frem for Herrens åsyn, du og de og Aron!

¹⁷and each man take his censer, and put incense on them, and each man bring before Yahweh his censer, two hundred fifty censers; you also, and Aaron, each his censer.”

¹⁷Og I skal ta hver sitt ildkar og legge røkelse på dem, og I skal bære hver sitt ildkar frem for Herrens åsyn, to hundre og femti ildkar, og du og Aron skal og ta hver sitt ildkar.

¹⁸They each took his censer, and put fire in them, and laid incense thereon, and stood at the door of the Tent of Meeting with Moses and Aaron.

¹⁸Så tok de hver sitt ildkar og hadde ild i dem og la røkelse på dem; og de stilte sig ved inngangen til sammenkomstens telt, og likeså Moses og Aron.

¹⁹Korah assembled all the congregation against them to the door of the Tent of Meeting: and the glory of Yahweh appeared to all the congregation.

¹⁹Og Korah samlet hele menigheten imot dem ved inngangen til sammenkomstens telt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele menigheten.

²⁰Yahweh spoke to Moses and to Aaron, saying,

²⁰Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

²¹“Separate yourselves from among this congregation, that I may consume them in a moment!”

²¹Skill eder ut fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk.

²²They fell on their faces, and said, “God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will you be angry with all the congregation?”

²²Men de falt ned på sitt ansikt og sa: Gud, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød! Vredes du på hele menigheten fordi om én mann synder?

²³Yahweh spoke to Moses, saying,

²³Da talte Herren til Moses og sa:

²⁴“Speak to the congregation, saying, ‘Get away from around the tent of Korah, Dathan, and Abiram!’”

²⁴Tal til menigheten og si: Gå bort fra hele plassen rundt omkring Korahs, Datans og Abirams bolig!

²⁵Moses rose up and went to Dathan and Abiram; and the elders of Israel followed him.

²⁵Så stod Moses op og gikk til Datan og Abiram, og de eldste i Israel fulgte ham.

²⁶He spoke to the congregation, saying, “Depart, please, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest you be consumed in all their sins!”

²⁶Og han talte til menigheten og sa: Vik bort fra disse ugudelige menns telter, og rør ikke ved noget av det som hører dem til, forat I ikke skal bli bortrykket for alle deres synders skyld!

²⁷So they went away from the tent of Korah, Dathan, and Abiram, on every side: and Dathan and Abiram came out, and stood at the door of their tents, and their wives, and their sons, and their little ones.

²⁷Da gikk de bort fra Korahs, Datans og Abirams bolig, rundt omkring; men Datan og Abiram var gått ut og stod i inngangen til sine telt med sine hustruer og sine barn, både store og små.

²⁸Moses said, “Hereby you shall know that Yahweh has sent me to do all these works; for they are not from my own mind.

²⁸Og Moses sa: Derpå skal I kjenne at det er Herren som har sendt mig til å gjøre alle disse gjerninger, og at det ikke er av egen drift jeg gjør det:

²⁹If these men die the common death of all men, or if they be visited after the visitation of all men; then Yahweh hasn’t sent me.

²⁹Dersom disse folk dør på samme måte som alle andre mennesker, eller de hjemsøkes på samme måte som alle andre mennesker, da har Herren ikke sendt mig;

³⁰But if Yahweh make a new thing, and the ground open its mouth, and swallow them up, with all that appertain to them, and they go down alive into Sheol Sheol is the place of the dead. ; then you shall understand that these men have despised Yahweh.”

³⁰men dersom Herren gjør noget som ikke før er hendt - dersom jorden lukker op sin munn og sluker dem og alle deres, så de farer levende ned i dødsriket, da vet I at disse menn har foraktet Herren.

³¹It happened, as he made an end of speaking all these words, that the ground split apart that was under them;

³¹Med det samme han hadde endt denne tale, da revnet jorden under dem;

³²and the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and all the men who appertained to Korah, and all their goods.

³²jorden lukket op sin munn og slukte dem og deres boliger og alle de folk som hørte Korah til, og alt det de eide,

³³So they, and all that appertained to them, went down alive into Sheol Sheol is the place of the dead. : and the earth closed on them, and they perished from among the assembly.

³³og de fòr levende ned i dødsriket med alle sine; jorden skjulte dem, og de omkom og blev utryddet av menigheten.

³⁴All Israel that were around them fled at their cry; for they said, “Lest the earth swallow us up!”

³⁴Og hele Israel som stod rundt omkring dem, rømte da de hørte deres skrik; de sa: Jorden kunde sluke oss og.

³⁵Fire came forth from Yahweh, and devoured the two hundred fifty men who offered the incense.

³⁵Og det fòr ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som hadde båret frem røkelsen.

³⁶Yahweh spoke to Moses, saying,

³⁶Da talte Herren til Moses og sa:

³⁷“Speak to Eleazar the son of Aaron the priest, that he take up the censers out of the burning, and scatter the fire yonder; for they are holy,

³⁷Si til Eleasar, Arons sønn, presten, at han skal ta ildkarene ut av branden, men sprede glørne langt bort! For de er hellige,

³⁸even the censers of these sinners against their own lives; and let them be made beaten plates for a covering of the altar: for they offered them before Yahweh; therefore they are holy; and they shall be a sign to the children of Israel.”

³⁸de ildkar som tilhørte disse menn som ved sin synd har forbrutt sitt liv; der skal gjøres tynne plater av dem til å klæ alteret med, for de bar dem frem for Herrens åsyn, og derfor er de hellige; og de skal være til et tegn for Israels barn.

³⁹Eleazar the priest took the bronze censers, which those who were burnt had offered; and they beat them out for a covering of the altar,

³⁹Så tok Eleasar, presten, de ildkar av kobber som de hadde båret frem de menn som var brent op, og lot dem hamre ut til plater til å klæ alteret med,

⁴⁰to be a memorial to the children of Israel, to the end that no stranger, who isn’t of the seed of Aaron, comes near to burn incense before Yahweh; that he not be as Korah, and as his company: as Yahweh spoke to him by Moses.

⁴⁰forat Israels barn skulde komme i hu at ingen fremmed mann - ingen som ikke er av Arons ætt - skulde komme nær til for å brenne røkelse for Herrens åsyn, så det ikke skulde gå ham som det gikk Korah og hans flokk - således som Herren hadde talt til ham ved Moses.

⁴¹But on the next day all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, “You have killed Yahweh’s people!”

⁴¹Men dagen efter knurret hele Israels barns menighet mot Moses og Aron og sa: Det er I som har slått Herrens folk ihjel!

⁴²It happened, when the congregation was assembled against Moses and against Aaron, that they looked toward the Tent of Meeting: and behold, the cloud covered it, and the glory of Yahweh appeared.

⁴²Da nu menigheten samlet sig imot Moses og Aron, vendte de sig begge mot sammenkomstens telt, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet åpenbarte sig.

⁴³Moses and Aaron came to the front of the Tent of Meeting.

⁴³Og Moses og Aron gikk frem foran sammenkomstens telt,

⁴⁴Yahweh spoke to Moses, saying,

⁴⁴og Herren talte til Moses og sa:

⁴⁵“Get away from among this congregation, that I may consume them in a moment!” They fell on their faces.

⁴⁵Gå bort fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk. Da falt de ned på sitt ansikt,

⁴⁶Moses said to Aaron, “Take your censer, and put fire from off the altar in it, and lay incense on it, and carry it quickly to the congregation, and make atonement for them; for wrath has gone out from Yahweh! The plague has begun.”

⁴⁶og Moses sa til Aron: Ta ildkaret og ha ild fra alteret i det og legg røkelse på og skynd dig så bort til menigheten med det og gjør soning for dem! For vreden er gått ut fra Herrens åsyn, hjemsøkelsen har begynt.

⁴⁷Aaron did as Moses said, and ran into the midst of the assembly; and behold, the plague has begun among the people: and he put on the incense, and made atonement for the people.

⁴⁷Og Aron gjorde som Moses hadde sagt, og tok ildkaret og løp midt inn i flokken, og se, hjemsøkelsen hadde alt begynt blandt folket. Så la han røkelsen på og gjorde soning for folket,

⁴⁸He stood between the dead and the living; and the plague was stayed.

⁴⁸mens han stod der mellem de døde og de levende; da stanset hjemsøkelsen.

⁴⁹Now those who died by the plague were fourteen thousand and seven hundred, besides those who died about the matter of Korah.

⁴⁹Men det var fjorten tusen og syv hundre mann som døde under hjemsøkelsen, foruten dem som døde for Korahs skyld.

⁵⁰Aaron returned to Moses to the door of the Tent of Meeting: and the plague was stayed.

⁵⁰Og Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til sammenkomstens telt; og hjemsøkelsen var stanset.