1Why do you stand far off, Yahweh? Why do you hide yourself in times of trouble?
1Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
2In arrogance, the wicked hunt down the weak. They are caught in the schemes that they devise.
2Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
3For the wicked boasts of his heart’s cravings. He blesses the greedy, and condemns Yahweh.
3For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
4The wicked, in the pride of his face, has no room in his thoughts for God.
4Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
5His ways are prosperous at all times. He is haughty, and your laws are far from his sight. As for all his adversaries, he sneers at them.
5Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
6He says in his heart, “I shall not be shaken. For generations I shall have no trouble.”
6Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
7His mouth is full of cursing, deceit, and oppression. Under his tongue is mischief and iniquity.
7Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
8He lies in wait near the villages. From ambushes, he murders the innocent. His eyes are secretly set against the helpless.
8Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
9He lurks in secret as a lion in his ambush. He lies in wait to catch the helpless. He catches the helpless, when he draws him in his net.
9Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
10The helpless are crushed. They collapse. They fall under his strength.
10Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
11He says in his heart, “God has forgotten. He hides his face. He will never see it.”
11Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
12Arise, Yahweh! God, lift up your hand! Don’t forget the helpless.
12Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
13Why does the wicked person condemn God, and say in his heart, “God won’t call me into account?”
13Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
14But you do see trouble and grief. You consider it to take it into your hand. You help the victim and the fatherless.
14Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
15Break the arm of the wicked. As for the evil man, seek out his wickedness until you find none.
15Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
16Yahweh is King forever and ever! The nations will perish out of his land.
16Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
17Yahweh, you have heard the desire of the humble. You will prepare their heart. You will cause your ear to hear,
17De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
18to judge the fatherless and the oppressed, that man who is of the earth may terrify no more.
18for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.