¹Many times they have afflicted me from my youth up. Let Israel now say,

¹En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

²many times they have afflicted me from my youth up, yet they have not prevailed against me.

²meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

³The plowers plowed on my back. They made their furrows long.

³Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

⁴Yahweh is righteous. He has cut apart the cords of the wicked.

⁴Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

⁵Let them be disappointed and turned backward, all those who hate Zion.

⁵De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

⁶Let them be as the grass on the housetops, which withers before it grows up;

⁶de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

⁷with which the reaper doesn’t fill his hand, nor he who binds sheaves, his bosom.

⁷Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

⁸Neither do those who go by say, “The blessing of Yahweh be on you. We bless you in the name of Yahweh.”

⁸Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!