¹My God, my God, why have you forsaken me? Why are you so far from helping me, and from the words of my groaning?

¹Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"*; en salme av David. / {* sannsynligvis melodien.}

²My God, I cry in the daytime, but you don’t answer; in the night season, and am not silent.

²Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

³But you are holy, you who inhabit the praises of Israel.

³Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

⁴Our fathers trusted in you. They trusted, and you delivered them.

⁴Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

⁵They cried to you, and were delivered. They trusted in you, and were not disappointed.

⁵Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

⁶But I am a worm, and no man; a reproach of men, and despised by the people.

⁶Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

⁷All those who see me mock me. They insult me with their lips. They shake their heads, saying,

⁷Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

⁸“He trusts in Yahweh; let him deliver him. Let him rescue him, since he delights in him.”

⁸Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

⁹But you brought me out of the womb. You made me trust at my mother’s breasts.

⁹Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

¹⁰I was thrown on you from my mother’s womb. You are my God since my mother bore me.

¹⁰Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

¹¹Don’t be far from me, for trouble is near. For there is none to help.

¹¹På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

¹²Many bulls have surrounded me. Strong bulls of Bashan have encircled me.

¹²Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

¹³They open their mouths wide against me, lions tearing prey and roaring.

¹³Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

¹⁴I am poured out like water. All my bones are out of joint. My heart is like wax; it is melted within me.

¹⁴De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

¹⁵My strength is dried up like a potsherd. My tongue sticks to the roof of my mouth. You have brought me into the dust of death.

¹⁵Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

¹⁶For dogs have surrounded me. A company of evildoers have enclosed me. They have pierced my hands and feet. So Dead Sea Scrolls. Masoretic Text reads, “Like a lion, they pin my hands and feet.”

¹⁶Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

¹⁷I can count all of my bones. They look and stare at me.

¹⁷For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

¹⁸They divide my garments among them. They cast lots for my clothing.

¹⁸Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

¹⁹But don’t be far off, Yahweh. You are my help: hurry to help me.

¹⁹De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

²⁰Deliver my soul from the sword, my precious life from the power of the dog.

²⁰Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

²¹Save me from the lion’s mouth! Yes, from the horns of the wild oxen, you have answered me.

²¹Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste* fra hunders vold! / {* d.e. min sjel.}

²²I will declare your name to my brothers. In the midst of the assembly, I will praise you.

²²Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

²³You who fear Yahweh, praise him! All you descendants of Jacob, glorify him! Stand in awe of him, all you descendants of Israel!

²³Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

²⁴For he has not despised nor abhorred the affliction of the afflicted, Neither has he hidden his face from him; but when he cried to him, he heard.

²⁴I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

²⁵Of you comes my praise in the great assembly. I will pay my vows before those who fear him.

²⁵For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

²⁶The humble shall eat and be satisfied. They shall praise Yahweh who seek after him. Let your hearts live forever.

²⁶Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

²⁷All the ends of the earth shall remember and turn to Yahweh. All the relatives of the nations shall worship before you.

²⁷De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

²⁸For the kingdom is Yahweh’s. He is the ruler over the nations.

²⁸Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

²⁹All the rich ones of the earth shall eat and worship. All those who go down to the dust shall bow before him, even he who can’t keep his soul alive.

²⁹For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

³⁰Posterity shall serve him. Future generations shall be told about the Lord.

³⁰Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

³¹They shall come and shall declare his righteousness to a people that shall be born, for he has done it.

³¹Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

³²De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.