¹Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

²My God, I have trusted in you. Don’t let me be shamed. Don’t let my enemies triumph over me.

²Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!

³Yes, no one who waits for you shall be shamed. They shall be shamed who deal treacherously without cause.

³Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.

⁴Show me your ways, Yahweh. Teach me your paths.

⁴Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!

⁵Guide me in your truth, and teach me, For you are the God of my salvation, I wait for you all day long.

⁵Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.

⁶Yahweh, remember your tender mercies and your loving kindness, for they are from old times.

⁶Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.

⁷Don’t remember the sins of my youth, nor my transgressions. Remember me according to your loving kindness, for your goodness’ sake, Yahweh.

⁷Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!

⁸Good and upright is Yahweh, therefore he will instruct sinners in the way.

⁸Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.

⁹He will guide the humble in justice. He will teach the humble his way.

⁹Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.

¹⁰All the paths of Yahweh are loving kindness and truth to such as keep his covenant and his testimonies.

¹⁰Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.

¹¹For your name’s sake, Yahweh, pardon my iniquity, for it is great.

¹¹For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.

¹²What man is he who fears Yahweh? He shall instruct him in the way that he shall choose.

¹²Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.

¹³His soul shall dwell at ease. His seed shall inherit the land.

¹³Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.

¹⁴The friendship of Yahweh is with those who fear him. He will show them his covenant.

¹⁴Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.

¹⁵My eyes are ever on Yahweh, for he will pluck my feet out of the net.

¹⁵Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.

¹⁶Turn to me, and have mercy on me, for I am desolate and afflicted.

¹⁶Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.

¹⁷The troubles of my heart are enlarged. Oh bring me out of my distresses.

¹⁷Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.}

¹⁸Consider my affliction and my travail. Forgive all my sins.

¹⁸Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!

¹⁹Consider my enemies, for they are many. They hate me with cruel hatred.

¹⁹Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.

²⁰Oh keep my soul, and deliver me. Let me not be disappointed, for I take refuge in you.

²⁰Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.

²¹Let integrity and uprightness preserve me, for I wait for you.

²¹La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.

²²Redeem Israel, God, out all of his troubles.

²²Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!