¹Sing aloud to God, our strength! Make a joyful shout to the God of Jacob!

¹Til sangmesteren, efter Gittit*; av Asaf. / {* SLM 8, 1.}

²Raise a song, and bring here the tambourine, the pleasant lyre with the harp.

²Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!

³Blow the trumpet at the New Moon, at the full moon, on our feast day.

³Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!

⁴For it is a statute for Israel, an ordinance of the God of Jacob.

⁴Støt i basun i måneden*, ved fullmånen, på vår høitids dag! / {* 2MO 12, 2 fg.}

⁵He appointed it in Joseph for a testimony, when he went out over the land of Egypt, I heard a language that I didn’t know.

⁵For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.

⁶“I removed his shoulder from the burden. His hands were freed from the basket.

⁶Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han* drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:** / {* d.e. Josef.} / {** 5MO 4, 33 fg. 5, 22 fg.}

⁷You called in trouble, and I delivered you. I answered you in the secret place of thunder. I tested you at the waters of Meribah.” Selah.

⁷Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.

⁸“Hear, my people, and I will testify to you, Israel, if you would listen to me!

⁸I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela.

⁹There shall be no strange god in you, neither shall you worship any foreign god.

⁹Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:

¹⁰I am Yahweh, your God, who brought you up out of the land of Egypt. Open your mouth wide, and I will fill it.

¹⁰Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.

¹¹But my people didn’t listen to my voice. Israel desired none of me.

¹¹Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!

¹²So I let them go after the stubbornness of their hearts, that they might walk in their own counsels.

¹²Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.

¹³Oh that my people would listen to me, that Israel would walk in my ways!

¹³Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.

¹⁴I would soon subdue their enemies, and turn my hand against their adversaries.

¹⁴O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!

¹⁵The haters of Yahweh would cringe before him, and their punishment would last forever.

¹⁵Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.

¹⁶But he would have also fed them with the finest of the wheat. I will satisfy you with honey out of the rock.”

¹⁶De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.

¹⁷Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.