¹I ask then, did God reject his people? May it never be! For I also am an Israelite, a descendant of Abraham, of the tribe of Benjamin.

¹Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;

²God didn’t reject his people, which he foreknew. Or don’t you know what the Scripture says about Elijah? How he pleads with God against Israel:

²Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:

³“Lord, they have killed your prophets, they have broken down your altars; and I am left alone, and they seek my life.” 1 Kings 19:10,14

³Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.

⁴But how does God answer him? “I have reserved for myself seven thousand men, who have not bowed the knee to Baal.” 1 Kings 19:18

⁴Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.

⁵Even so then at this present time also there is a remnant according to the election of grace.

⁵Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;

⁶And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.

⁶men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.

⁷What then? That which Israel seeks for, that he didn’t obtain, but the chosen ones obtained it, and the rest were hardened.

⁷Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,

⁸According as it is written, “God gave them a spirit of stupor, eyes that they should not see, and ears that they should not hear, to this very day.” Deuteronomy 29:4; Isaiah 29:10

⁸som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.

⁹David says, “Let their table be made a snare, and a trap, a stumbling block, and a retribution to them.

⁹Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!

¹⁰Let their eyes be darkened, that they may not see. Bow down their back always.” Psalm 69:22,23

¹⁰la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!

¹¹I ask then, did they stumble that they might fall? May it never be! But by their fall salvation has come to the Gentiles, to provoke them to jealousy.

¹¹Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;

¹²Now if their fall is the riches of the world, and their loss the riches of the Gentiles; how much more their fullness?

¹²men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!

¹³For I speak to you who are Gentiles. Since then as I am an apostle to Gentiles, I glorify my ministry;

¹³For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,

¹⁴if by any means I may provoke to jealousy those who are my flesh, and may save some of them.

¹⁴om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.

¹⁵For if the rejection of them is the reconciling of the world, what would their acceptance be, but life from the dead?

¹⁵For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?

¹⁶If the first fruit is holy, so is the lump. If the root is holy, so are the branches.

¹⁶Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.

¹⁷But if some of the branches were broken off, and you, being a wild olive, were grafted in among them, and became partaker with them of the root and of the richness of the olive tree;

¹⁷Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,

¹⁸don’t boast over the branches. But if you boast, it is not you who support the root, but the root supports you.

¹⁸da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.

¹⁹You will say then, “Branches were broken off, that I might be grafted in.”

¹⁹Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.

²⁰True; by their unbelief they were broken off, and you stand by your faith. Don’t be conceited, but fear;

²⁰Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!

²¹for if God didn’t spare the natural branches, neither will he spare you.

²¹for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.

²²See then the goodness and severity of God. Toward those who fell, severity; but toward you, goodness, if you continue in his goodness; otherwise you also will be cut off.

²²Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.

²³They also, if they don’t continue in their unbelief, will be grafted in, for God is able to graft them in again.

²³Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.

²⁴For if you were cut out of that which is by nature a wild olive tree, and were grafted contrary to nature into a good olive tree, how much more will these, which are the natural branches, be grafted into their own olive tree?

²⁴For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.

²⁵For I don’t desire you to be ignorant, brothers, The word for “brothers” here and where context allows may also be correctly translated “brothers and sisters” or “siblings.” of this mystery, so that you won’t be wise in your own conceits, that a partial hardening has happened to Israel, until the fullness of the Gentiles has come in,

²⁵For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,

²⁶and so all Israel will be saved. Even as it is written, “There will come out of Zion the Deliverer, and he will turn away ungodliness from Jacob.

²⁶og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,

²⁷This is my covenant to them, when I will take away their sins.” Isaiah 59:20-21; 27:9; Jeremiah 31:33-34

²⁷og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.

²⁸Concerning the Good News, they are enemies for your sake. But concerning the election, they are beloved for the fathers’ sake.

²⁸Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;

²⁹For the gifts and the calling of God are irrevocable.

²⁹for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.

³⁰For as you in time past were disobedient to God, but now have obtained mercy by their disobedience,

³⁰For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,

³¹even so these also have now been disobedient, that by the mercy shown to you they may also obtain mercy.

³¹så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;

³²For God has shut up all to disobedience, that he might have mercy on all.

³²for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle.

³³Oh the depth of the riches both of the wisdom and the knowledge of God! How unsearchable are his judgments, and his ways past tracing out!

³³O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!

³⁴“For who has known the mind of the Lord? Or who has been his counselor?” Isaiah 40:13

³⁴For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?

³⁵“Or who has first given to him, and it will be repaid to him again?” Job 41:11

³⁵Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?

³⁶For of him, and through him, and to him, are all things. To him be the glory for ever! Amen.

³⁶For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen.