¹I tell the truth in Christ. I am not lying, my conscience testifying with me in the Holy Spirit,

¹Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,

²that I have great sorrow and unceasing pain in my heart.

²at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.

³For I could wish that I myself were accursed from Christ for my brothers’ sake, my relatives according to the flesh,

³For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,

⁴who are Israelites; whose is the adoption, the glory, the covenants, the giving of the law, the service, and the promises;

⁴de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,

⁵of whom are the fathers, and from whom is Christ as concerning the flesh, who is over all, God, blessed forever. Amen.

⁵de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.

⁶But it is not as though the word of God has come to nothing. For they are not all Israel, that are of Israel.

⁶Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;

⁷Neither, because they are Abraham’s seed, are they all children. But, “In Isaac will your seed be called.” Genesis 21:12

⁷heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,

⁸That is, it is not the children of the flesh who are children of God, but the children of the promise are counted as a seed.

⁸det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;

⁹For this is a word of promise, “At the appointed time I will come, and Sarah will have a son.” Genesis 18:10,14

⁹for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.

¹⁰Not only so, but Rebecca also conceived by one, by our father Isaac.

¹⁰Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.

¹¹For being not yet born, neither having done anything good or bad, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him who calls, NA puts the phrase “not of works, but of him who calls” at the beginning of verse 12 instead of the end of verse 11.

¹¹For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -

¹²it was said to her, “The elder will serve the younger.” Genesis 25:23

¹²da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;

¹³Even as it is written, “Jacob I loved, but Esau I hated.” Malachi 1:2-3

¹³som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.

¹⁴What shall we say then? Is there unrighteousness with God? May it never be!

¹⁴Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!

¹⁵For he said to Moses, “I will have mercy on whom I have mercy, and I will have compassion on whom I have compassion.” Exodus 33:19

¹⁵for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.

¹⁶So then it is not of him who wills, nor of him who runs, but of God who has mercy.

¹⁶Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.

¹⁷For the Scripture says to Pharaoh, “For this very purpose I caused you to be raised up, that I might show in you my power, and that my name might be proclaimed in all the earth.” Exodus 9:16

¹⁷For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.

¹⁸So then, he has mercy on whom he desires, and he hardens whom he desires.

¹⁸Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.

¹⁹You will say then to me, “Why does he still find fault? For who withstands his will?”

¹⁹Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?

²⁰But indeed, O man, who are you to reply against God? Will the thing formed ask him who formed it, “Why did you make me like this?” Isaiah 29:16; 45:9

²⁰Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?

²¹Or hasn’t the potter a right over the clay, from the same lump to make one part a vessel for honor, and another for dishonor?

²¹Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?

²²What if God, willing to show his wrath, and to make his power known, endured with much patience vessels of wrath made for destruction,

²²Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,

²³and that he might make known the riches of his glory on vessels of mercy, which he prepared beforehand for glory,

²³så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?

²⁴us, whom he also called, not from the Jews only, but also from the Gentiles?

²⁴Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,

²⁵As he says also in Hosea, “I will call them ‘my people,’ which were not my people; and her ‘beloved,’ who was not beloved.” Hosea 2:23

²⁵som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,

²⁶“It will be that in the place where it was said to them, ‘You are not my people,’ There they will be called ‘children of the living God.’” Hosea 1:10

²⁶og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.

²⁷Isaiah cries concerning Israel, “If the number of the children of Israel are as the sand of the sea, it is the remnant who will be saved;

²⁷Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;

²⁸for He will finish the work and cut it short in righteousness, because the LORD will make a short work upon the earth.” Isaiah 10:22-23

²⁸for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.

²⁹As Isaiah has said before, “Unless the Lord of Armies Greek: Sabaoth (for Hebrew: Tze’va’ot) had left us a seed, we would have become like Sodom, and would have been made like Gomorrah.” Isaiah 1:9

²⁹Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.

³⁰What shall we say then? That the Gentiles, who didn’t follow after righteousness, attained to righteousness, even the righteousness which is of faith;

³⁰Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;

³¹but Israel, following after a law of righteousness, didn’t arrive at the law of righteousness.

³¹Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.

³²Why? Because they didn’t seek it by faith, but as it were by works of the law. They stumbled over the stumbling stone;

³²Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,

³³even as it is written, “Behold, I lay in Zion a stumbling stone and a rock of offense; and no one who believes in him will be disappointed.” Isaiah 8:14; 28:16

³³som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.