聖經新譯本

Norwegian

Job

2

1約伯第二次受試煉又有一天, 神的眾子都來侍立在耶和華面前,撒但也來到他們中間,侍立在耶和華面前。
1Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte sig frem for Herren, og blandt dem kom også Satan og stilte sig frem for Herren.
2耶和華問撒但:“你從哪裡來?”撒但回答說:“我在地上徘徊,走來走去。”
2Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har faret og flakket omkring på jorden.
3耶和華問撒但:“你有沒有注意到我的僕人約伯?世上再也沒有一個人像他那樣完全、正直,敬畏 神,遠離罪惡。雖然你挑撥我與他作對,無緣無故使他傾家蕩產,他還是堅守自己的純全。”
3Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han - en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde; ennu er han like ulastelig, og du har uten grunn egget mig til å ødelegge ham.
4撒但回答耶和華說:“人以皮換皮,寧可付出他所有的一切去保命。
4Men Satan svarte Herren: Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv.
5只要你伸手傷害他的骨和肉,他一定當面褻瀆你。”
5Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans ben og hans kjøtt! Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt.
6耶和華對撒但說:“好吧,他在你手中,不過,要留存他的命。”
6Da sa Herren til Satan: Se, han er i din hånd; spar bare hans liv!
7於是撒但從耶和華面前退去,擊打約伯,使他從腳掌到頭頂都生了毒瘡。
7Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn, og han slo Job med onde bylder fra fotsålen til issen.
8約伯坐在灰燼中,拿瓦片刮自己。
8Og han tok sig et potteskår og skrapte sig med, der han satt midt i asken.
9他妻子對他說:“難道你還要堅守自己的純全嗎?你不如放棄 神,死掉算了。”
9Da sa hans hustru til ham: Holder du dig ennu like ulastelig? Si Gud farvel og dø!
10可是約伯對她說:“你說話像個愚妄的女人。難道我們從 神得福,也不應當受禍嗎?”在這一切事上,約伯並沒有用口犯罪。
10Men han svarte: Du taler som en av de uforstandige kvinner; skal vi bare ta imot det gode av Gud og ikke også det onde? Under alt dette syndet Job ikke med sine leber.
11三友的慰問約伯的三個朋友,提幔人以利法、書亞人比勒達、拿瑪人瑣法,聽到這一切降在他身上的災禍,就各從自己的地方出發,相約而來對他表同情,安慰他。
11Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham.
12他們從遠處舉目觀望,竟認不出他來,就放聲大哭,各自撕裂外袍,向天揚起塵土,落在自己頭上。
12Men da de så op et stykke ifra, kjente de ham ikke, og de brast i gråt og sønderrev sine kapper og kastet støv op imot himmelen, ned over sine hoder.
13他們就七天七夜與他一起坐在地上,沒有人向他說一句話,因為他們看出他極其痛苦。
13Og de satt hos ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen talte et ord til ham; for de så at hans pine var såre stor.