¹Now concerning the things whereof ye wrote unto me: It is good for a man not to touch a woman.

¹Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne;

²Nevertheless, to avoid fornication, let every man have his own wife, and let every woman have her own husband.

²men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.

³Let the husband render unto the wife due benevolence: and likewise also the wife unto the husband.

³Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen;

⁴The wife hath not power of her own body, but the husband: and likewise also the husband hath not power of his own body, but the wife.

⁴hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.

⁵Defraud ye not one the other, except it be with consent for a time, that ye may give yourselves to fasting and prayer; and come together again, that Satan tempt you not for your incontinency.

⁵Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!

⁶But I speak this by permission, and not of commandment.

⁶Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud;

⁷For I would that all men were even as I myself. But every man hath his proper gift of God, one after this manner, and another after that.

⁷jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så.

⁸I say therefore to the unmarried and widows, It is good for them if they abide even as I.

⁸Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg;

⁹But if they cannot contain, let them marry: for it is better to marry than to burn.

⁹men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde.

¹⁰And unto the married I command, yet not I, but the Lord, Let not the wife depart from her husband:

¹⁰De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann;

¹¹But and if she depart, let her remain unmarried or be reconciled to her husband: and let not the husband put away his wife.

¹¹men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

¹²But to the rest speak I, not the Lord: If any brother hath a wife that believeth not, and she be pleased to dwell with him, let him not put her away.

¹²Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne!

¹³And the woman which hath an husband that believeth not, and if he be pleased to dwell with her, let her not leave him.

¹³og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann!

¹⁴For the unbelieving husband is sanctified by the wife, and the unbelieving wife is sanctified by the husband: else were your children unclean; but now are they holy.

¹⁴For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige.

¹⁵But if the unbelieving depart, let him depart. A brother or a sister is not under bondage in such cases: but God hath called us to peace.

¹⁵Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.

¹⁶For what knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? or how knowest thou, O man, whether thou shalt save thy wife?

¹⁶For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru?

¹⁷But as God hath distributed to every man, as the Lord hath called every one, so let him walk. And so ordain I in all churches.

¹⁷Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter.

¹⁸Is any man called being circumcised? let him not become uncircumcised. Is any called in uncircumcision? let him not be circumcised.

¹⁸En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære!

¹⁹Circumcision is nothing, and uncircumcision is nothing, but the keeping of the commandments of God.

¹⁹Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud.

²⁰Let every man abide in the same calling wherein he was called.

²⁰Hver bli i det kall han blev kalt i!

²¹Art thou called being a servant? care not for it: but if thou mayest be made free, use it rather.

²¹Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav!

²²For he that is called in the Lord, being a servant, is the Lord's freeman: likewise also he that is called, being free, is Christ's servant.

²²For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl.

²³Ye are bought with a price; be not ye the servants of men.

²³I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler!

²⁴Brethren, let every man, wherein he is called, therein abide with God.

²⁴I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud!

²⁵Now concerning virgins I have no commandment of the Lord: yet I give my judgment, as one that hath obtained mercy of the Lord to be faithful.

²⁵Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig.

²⁶I suppose therefore that this is good for the present distress, I say, that it is good for a man so to be.

²⁶Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således.

²⁷Art thou bound unto a wife? seek not to be loosed. Art thou loosed from a wife? seek not a wife.

²⁷Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne!

²⁸But and if thou marry, thou hast not sinned; and if a virgin marry, she hath not sinned. Nevertheless such shall have trouble in the flesh: but I spare you.

²⁸Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder.

²⁹But this I say, brethren, the time is short: it remaineth, that both they that have wives be as though they had none;

²⁹Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har,

³⁰And they that weep, as though they wept not; and they that rejoice, as though they rejoiced not; and they that buy, as though they possessed not;

³⁰og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget,

³¹And they that use this world, as not abusing it: for the fashion of this world passeth away.

³¹og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår.

³²But I would have you without carefulness. He that is unmarried careth for the things that belong to the Lord, how he may please the Lord:

³²Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren;

³³But he that is married careth for the things that are of the world, how he may please his wife.

³³men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru.

³⁴There is difference also between a wife and a virgin. The unmarried woman careth for the things of the Lord, that she may be holy both in body and in spirit: but she that is married careth for the things of the world, how she may please her husband.

³⁴Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann.

³⁵And this I speak for your own profit; not that I may cast a snare upon you, but for that which is comely, and that ye may attend upon the Lord without distraction.

³⁵Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren.

³⁶But if any man think that he behaveth himself uncomely toward his virgin, if she pass the flower of her age, and need so require, let him do what he will, he sinneth not: let them marry.

³⁶Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig!

³⁷Nevertheless he that standeth stedfast in his heart, having no necessity, but hath power over his own will, and hath so decreed in his heart that he will keep his virgin, doeth well.

³⁷Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel.

³⁸So then he that giveth her in marriage doeth well; but he that giveth her not in marriage doeth better.

³⁸Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter.

³⁹The wife is bound by the law as long as her husband liveth; but if her husband be dead, she is at liberty to be married to whom she will; only in the Lord.

³⁹En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.

⁴⁰But she is happier if she so abide, after my judgment: and I think also that I have the Spirit of God.

⁴⁰Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.