¹Now as touching things offered unto idols, we know that we all have knowledge. Knowledge puffeth up, but charity edifieth.

¹Men vedkommende avgudsofferne, da vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen opblåser, men kjærligheten opbygger;

²And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.

²om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det;

³But if any man love God, the same is known of him.

³men om nogen elsker Gud, han er kjent av ham.

⁴As concerning therefore the eating of those things that are offered in sacrifice unto idols, we know that an idol is nothing in the world, and that there is none other God but one.

⁴Hvad nu det vedkommer å ete av avguds-offerne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.

⁵For though there be that are called gods, whether in heaven or in earth, (as there be gods many, and lords many,)

⁵For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer -

⁶But to us there is but one God, the Father, of whom are all things, and we in him; and one Lord Jesus Christ, by whom are all things, and we by him.

⁶så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

⁷Howbeit there is not in every man that knowledge: for some with conscience of the idol unto this hour eat it as a thing offered unto an idol; and their conscience being weak is defiled.

⁷Dog, den kunnskap er ikke hos alle; men somme gjør sig ennu samvittighet for avgudens skyld og eter det derfor som avguds-offer, og deres samvittighet, som er skrøpelig, blir uren.

⁸But meat commendeth us not to God: for neither, if we eat, are we the better; neither, if we eat not, are we the worse.

⁸Men mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noget om vi eter, eller taper noget om vi ikke eter.

⁹But take heed lest by any means this liberty of your's become a stumblingblock to them that are weak.

⁹Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige!

¹⁰For if any man see thee which hast knowledge sit at meat in the idol's temple, shall not the conscience of him which is weak be emboldened to eat those things which are offered to idols;

¹⁰For dersom nogen ser dig som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet?

¹¹And through thy knowledge shall the weak brother perish, for whom Christ died?

¹¹da går jo den skrøpelige fortapt for din kunnskaps skyld, den bror for hvem Kristus er død!

¹²But when ye sin so against the brethren, and wound their weak conscience, ye sin against Christ.

¹²Men når I således synder mot eders brødre og sårer deres skrøpelige samvittighet, da synder I mot Kristus.

¹³Wherefore, if meat make my brother to offend, I will eat no flesh while the world standeth, lest I make my brother to offend.

¹³Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt.