¹Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;

¹Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten,

²And sent Timotheus, our brother, and minister of God, and our fellowlabourer in the gospel of Christ, to establish you, and to comfort you concerning your faith:

²og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke eder og formane eder om eders tro,

³That no man should be moved by these afflictions: for yourselves know that we are appointed thereunto.

³at ikke nogen måtte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det;

⁴For verily, when we were with you, we told you before that we should suffer tribulation; even as it came to pass, and ye know.

⁴for da vi var hos eder, sa vi eder også forut at vi vilde komme til å lide trengsel, som det også gikk, og som I vet.

⁵For this cause, when I could no longer forbear, I sent to know your faith, lest by some means the tempter have tempted you, and our labour be in vain.

⁵Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves

⁶But now when Timotheus came from you unto us, and brought us good tidings of your faith and charity, and that ye have good remembrance of us always, desiring greatly to see us, as we also to see you:

⁶Men nu, da Timoteus er kommet til oss fra eder og har båret oss godt budskap om eders tro og kjærlighet, og om at I alltid har oss i vennlig minne og lenges efter å se oss, likesom vi lenges efter eder,

⁷Therefore, brethren, we were comforted over you in all our affliction and distress by your faith:

⁷så blev vi da, brødre, trøstet over eder i all vår nød og trengsel, ved eders tro.

⁸For now we live, if ye stand fast in the Lord.

⁸For nu lever vi, såfremt I står fast i Herren.

⁹For what thanks can we render to God again for you, for all the joy wherewith we joy for your sakes before our God;

⁹For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn,

¹⁰Night and day praying exceedingly that we might see your face, and might perfect that which is lacking in your faith?

¹⁰idet vi natt og dag inderlig beder om å få se eders åsyn og bøte på det som ennu fattes i eders tro?

¹¹Now God himself and our Father, and our Lord Jesus Christ, direct our way unto you.

¹¹Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår vei til eder!

¹²And the Lord make you to increase and abound in love one toward another, and toward all men, even as we do toward you:

¹²Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder,

¹³To the end he may stablish your hearts unblameable in holiness before God, even our Father, at the coming of our Lord Jesus Christ with all his saints.

¹³forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige!