¹Do we begin again to commend ourselves? or need we, as some others, epistles of commendation to you, or letters of commendation from you?

¹Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?

²Ye are our epistle written in our hearts, known and read of all men:

²I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,

³Forasmuch as ye are manifestly declared to be the epistle of Christ ministered by us, written not with ink, but with the Spirit of the living God; not in tables of stone, but in fleshy tables of the heart.

³idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.

⁴And such trust have we through Christ to God-ward:

⁴Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,

⁵Not that we are sufficient of ourselves to think any thing as of ourselves; but our sufficiency is of God;

⁵ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,

⁶Who also hath made us able ministers of the new testament; not of the letter, but of the spirit: for the letter killeth, but the spirit giveth life.

⁶som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.

⁷But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:

⁷Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,

⁸How shall not the ministration of the spirit be rather glorious?

⁸hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!

⁹For if the ministration of condemnation be glory, much more doth the ministration of righteousness exceed in glory.

⁹For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;

¹⁰For even that which was made glorious had no glory in this respect, by reason of the glory that excelleth.

¹⁰for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.

¹¹For if that which is done away was glorious, much more that which remaineth is glorious.

¹¹For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.

¹²Seeing then that we have such hope, we use great plainness of speech:

¹²Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,

¹³And not as Moses, which put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:

¹³og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.

¹⁴But their minds were blinded: for until this day remaineth the same vail untaken away in the reading of the old testament; which vail is done away in Christ.

¹⁴Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.

¹⁵But even unto this day, when Moses is read, the vail is upon their heart.

¹⁵Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;

¹⁶Nevertheless when it shall turn to the Lord, the vail shall be taken away.

¹⁶men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.

¹⁷Now the Lord is that Spirit: and where the Spirit of the Lord is, there is liberty.

¹⁷Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

¹⁸But we all, with open face beholding as in a glass the glory of the Lord, are changed into the same image from glory to glory, even as by the Spirit of the Lord.

¹⁸Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.