¹Furthermore Elihu answered and said,

¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

²Hear my words, O ye wise men; and give ear unto me, ye that have knowledge.

²Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

³For the ear trieth words, as the mouth tasteth meat.

³Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

⁴Let us choose to us judgment: let us know among ourselves what is good.

⁴La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

⁵For Job hath said, I am righteous: and God hath taken away my judgment.

⁵Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

⁶Should I lie against my right? my wound is incurable without transgression.

⁶tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

⁷What man is like Job, who drinketh up scorning like water?

⁷Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}

⁸Which goeth in company with the workers of iniquity, and walketh with wicked men.

⁸og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

⁹For he hath said, It profiteth a man nothing that he should delight himself with God.

⁹For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

¹⁰Therefore hearken unto me ye men of understanding: far be it from God, that he should do wickedness; and from the Almighty, that he should commit iniquity.

¹⁰Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

¹¹For the work of a man shall he render unto him, and cause every man to find according to his ways.

¹¹Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

¹²Yea, surely God will not do wickedly, neither will the Almighty pervert judgment.

¹²Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

¹³Who hath given him a charge over the earth? or who hath disposed the whole world?

¹³Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

¹⁴If he set his heart upon man, if he gather unto himself his spirit and his breath;

¹⁴Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

¹⁵All flesh shall perish together, and man shall turn again unto dust.

¹⁵da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

¹⁶If now thou hast understanding, hear this: hearken to the voice of my words.

¹⁶Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

¹⁷Shall even he that hateth right govern? and wilt thou condemn him that is most just?

¹⁷Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

¹⁸Is it fit to say to a king, Thou art wicked? and to princes, Ye are ungodly?

¹⁸Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

¹⁹How much less to him that accepteth not the persons of princes, nor regardeth the rich more than the poor? for they all are the work of his hands.

¹⁹Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

²⁰In a moment shall they die, and the people shall be troubled at midnight, and pass away: and the mighty shall be taken away without hand.

²⁰I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

²¹For his eyes are upon the ways of man, and he seeth all his goings.

²¹For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

²²There is no darkness, nor shadow of death, where the workers of iniquity may hide themselves.

²²det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

²³For he will not lay upon man more than right; that he should enter into judgment with God.

²³Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

²⁴He shall break in pieces mighty men without number, and set others in their stead.

²⁴Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

²⁵Therefore he knoweth their works, and he overturneth them in the night, so that they are destroyed.

²⁵Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

²⁶He striketh them as wicked men in the open sight of others;

²⁶Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

²⁷Because they turned back from him, and would not consider any of his ways:

²⁷for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

²⁸So that they cause the cry of the poor to come unto him, and he heareth the cry of the afflicted.

²⁸forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

²⁹When he giveth quietness, who then can make trouble? and when he hideth his face, who then can behold him? whether it be done against a nation, or against a man only:

²⁹Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

³⁰That the hypocrite reign not, lest the people be ensnared.

³⁰forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

³¹Surely it is meet to be said unto God, I have borne chastisement, I will not offend any more:

³¹For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

³²That which I see not teach thou me: if I have done iniquity, I will do no more.

³²det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

³³Should it be according to thy mind? he will recompense it, whether thou refuse, or whether thou choose; and not I: therefore speak what thou knowest.

³³Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}

³⁴Let men of understanding tell me, and let a wise man hearken unto me.

³⁴Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

³⁵Job hath spoken without knowledge, and his words were without wisdom.

³⁵Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

³⁶My desire is that Job may be tried unto the end because of his answers for wicked men.

³⁶Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

³⁷For he addeth rebellion unto his sin, he clappeth his hands among us, and multiplieth his words against God.

³⁷For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}