¹Elihu spake moreover, and said,

¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

²Thinkest thou this to be right, that thou saidst, My righteousness is more than God's?

²Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,

³For thou saidst, What advantage will it be unto thee? and, What profit shall I have, if I be cleansed from my sin?

³at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?

⁴I will answer thee, and thy companions with thee.

⁴Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.

⁵Look unto the heavens, and see; and behold the clouds which are higher than thou.

⁵Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!

⁶If thou sinnest, what doest thou against him? or if thy transgressions be multiplied, what doest thou unto him?

⁶Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?

⁷If thou be righteous, what givest thou him? or what receiveth he of thine hand?

⁷Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?

⁸Thy wickedness may hurt a man as thou art; and thy righteousness may profit the son of man.

⁸Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

⁹By reason of the multitude of oppressions they make the oppressed to cry: they cry out by reason of the arm of the mighty.

⁹Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.

¹⁰But none saith, Where is God my maker, who giveth songs in the night;

¹⁰Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}

¹¹Who teacheth us more than the beasts of the earth, and maketh us wiser than the fowls of heaven?

¹¹han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?

¹²There they cry, but none giveth answer, because of the pride of evil men.

¹²Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.

¹³Surely God will not hear vanity, neither will the Almighty regard it.

¹³Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.

¹⁴Although thou sayest thou shalt not see him, yet judgment is before him; therefore trust thou in him.

¹⁴Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.

¹⁵But now, because it is not so, he hath visited in his anger; yet he knoweth it not in great extremity:

¹⁵Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.

¹⁶Therefore doth Job open his mouth in vain; he multiplieth words without knowledge.

¹⁶Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.