¹Forasmuch as many have taken in hand to set forth in order a declaration of those things which are most surely believed among us,

¹Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,

²Even as they delivered them unto us, which from the beginning were eyewitnesses, and ministers of the word;

²således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,

³It seemed good to me also, having had perfect understanding of all things from the very first, to write unto thee in order, most excellent Theophilus,

³så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,

⁴That thou mightest know the certainty of those things, wherein thou hast been instructed.

⁴forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.

⁵THERE was in the days of Herod, the king of Judaea, a certain priest named Zacharias, of the course of Abia: and his wife was of the daughters of Aaron, and her name was Elisabeth.

⁵I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.

⁶And they were both righteous before God, walking in all the commandments and ordinances of the Lord blameless.

⁶De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.

⁷And they had no child, because that Elisabeth was barren, and they both were now well stricken in years.

⁷Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.

⁸And it came to pass, that while he executed the priest's office before God in the order of his course,

⁸Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,

⁹According to the custom of the priest's office, his lot was to burn incense when he went into the temple of the Lord.

⁹at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;

¹⁰And the whole multitude of the people were praying without at the time of incense.

¹⁰og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.

¹¹And there appeared unto him an angel of the Lord standing on the right side of the altar of incense.

¹¹Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.

¹²And when Zacharias saw him, he was troubled, and fear fell upon him.

¹²Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.

¹³But the angel said unto him, Fear not, Zacharias: for thy prayer is heard; and thy wife Elisabeth shall bear thee a son, and thou shalt call his name John.

¹³Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;

¹⁴And thou shalt have joy and gladness; and many shall rejoice at his birth.

¹⁴og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.

¹⁵For he shall be great in the sight of the Lord, and shall drink neither wine nor strong drink; and he shall be filled with the Holy Ghost, even from his mother's womb.

¹⁵For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;

¹⁶And many of the children of Israel shall he turn to the Lord their God.

¹⁶og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,

¹⁷And he shall go before him in the spirit and power of Elias, to turn the hearts of the fathers to the children, and the disobedient to the wisdom of the just; to make ready a people prepared for the Lord.

¹⁷og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.

¹⁸And Zacharias said unto the angel, Whereby shall I know this? for I am an old man, and my wife well stricken in years.

¹⁸Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.

¹⁹And the angel answering said unto him, I am Gabriel, that stand in the presence of God; and am sent to speak unto thee, and to shew thee these glad tidings.

¹⁹Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;

²⁰And, behold, thou shalt be dumb, and not able to speak, until the day that these things shall be performed, because thou believest not my words, which shall be fulfilled in their season.

²⁰og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.

²¹And the people waited for Zacharias, and marvelled that he tarried so long in the temple.

²¹Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.

²²And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: for he beckoned unto them, and remained speechless.

²²Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.

²³And it came to pass, that, as soon as the days of his ministration were accomplished, he departed to his own house.

²³Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.

²⁴And after those days his wife Elisabeth conceived, and hid herself five months, saying,

²⁴Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:

²⁵Thus hath the Lord dealt with me in the days wherein he looked on me, to take away my reproach among men.

²⁵Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.

²⁶And in the sixth month the angel Gabriel was sent from God unto a city of Galilee, named Nazareth,

²⁶Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,

²⁷To a virgin espoused to a man whose name was Joseph, of the house of David; and the virgin's name was Mary.

²⁷til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.

²⁸And the angel came in unto her, and said, Hail, thou that art highly favoured, the Lord is with thee: blessed art thou among women.

²⁸Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!

²⁹And when she saw him, she was troubled at his saying, and cast in her mind what manner of salutation this should be.

²⁹Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.

³⁰And the angel said unto her, Fear not, Mary: for thou hast found favour with God.

³⁰Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;

³¹And, behold, thou shalt conceive in thy womb, and bring forth a son, and shalt call his name JESUS.

³¹og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.

³²He shall be great, and shall be called the Son of the Highest: and the Lord God shall give unto him the throne of his father David:

³²Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,

³³And he shall reign over the house of Jacob for ever; and of his kingdom there shall be no end.

³³og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.

³⁴Then said Mary unto the angel, How shall this be, seeing I know not a man?

³⁴Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?

³⁵And the angel answered and said unto her, The Holy Ghost shall come upon thee, and the power of the Highest shall overshadow thee: therefore also that holy thing which shall be born of thee shall be called the Son of God.

³⁵Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.

³⁶And, behold, thy cousin Elisabeth, she hath also conceived a son in her old age: and this is the sixth month with her, who was called barren.

³⁶Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.

³⁷For with God nothing shall be impossible.

³⁷For ingen ting er umulig for Gud.

³⁸And Mary said, Behold the handmaid of the Lord; be it unto me according to thy word. And the angel departed from her.

³⁸Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.

³⁹And Mary arose in those days, and went into the hill country with haste, into a city of Juda;

³⁹Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,

⁴⁰And entered into the house of Zacharias, and saluted Elisabeth.

⁴⁰og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.

⁴¹And it came to pass, that, when Elisabeth heard the salutation of Mary, the babe leaped in her womb; and Elisabeth was filled with the Holy Ghost:

⁴¹Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd

⁴²And she spake out with a loud voice, and said, Blessed art thou among women, and blessed is the fruit of thy womb.

⁴²og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!

⁴³And whence is this to me, that the mother of my Lord should come to me?

⁴³Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?

⁴⁴For, lo, as soon as the voice of thy salutation sounded in mine ears, the babe leaped in my womb for joy.

⁴⁴For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.

⁴⁵And blessed is she that believed: for there shall be a performance of those things which were told her from the Lord.

⁴⁵Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.

⁴⁶And Mary said, My soul doth magnify the Lord,

⁴⁶Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

⁴⁷And my spirit hath rejoiced in God my Saviour.

⁴⁷og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,

⁴⁸For he hath regarded the low estate of his handmaiden: for, behold, from henceforth all generations shall call me blessed.

⁴⁸han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,

⁴⁹For he that is mighty hath done to me great things; and holy is his name.

⁴⁹fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

⁵⁰And his mercy is on them that fear him from generation to generation.

⁵⁰og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

⁵¹He hath shewed strength with his arm; he hath scattered the proud in the imagination of their hearts.

⁵¹Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;

⁵²He hath put down the mighty from their seats, and exalted them of low degree.

⁵²han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;

⁵³He hath filled the hungry with good things; and the rich he hath sent empty away.

⁵³hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.

⁵⁴He hath holpen his servant Israel, in remembrance of his mercy;

⁵⁴Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu

⁵⁵As he spake to our fathers, to Abraham, and to his seed for ever.

⁵⁵- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.

⁵⁶And Mary abode with her about three months, and returned to her own house.

⁵⁶Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.

⁵⁷Now Elisabeth's full time came that she should be delivered; and she brought forth a son.

⁵⁷Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,

⁵⁸And her neighbours and her cousins heard how the Lord had shewed great mercy upon her; and they rejoiced with her.

⁵⁸og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.

⁵⁹And it came to pass, that on the eighth day they came to circumcise the child; and they called him Zacharias, after the name of his father.

⁵⁹Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.

⁶⁰And his mother answered and said, Not so; but he shall be called John.

⁶⁰Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.

⁶¹And they said unto her, There is none of thy kindred that is called by this name.

⁶¹Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.

⁶²And they made signs to his father, how he would have him called.

⁶²De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.

⁶³And he asked for a writing table, and wrote, saying, His name is John. And they marvelled all.

⁶³Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.

⁶⁴And his mouth was opened immediately, and his tongue loosed, and he spake, and praised God.

⁶⁴Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.

⁶⁵And fear came on all that dwelt round about them: and all these sayings were noised abroad throughout all the hill country of Judaea.

⁶⁵Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,

⁶⁶And all they that heard them laid them up in their hearts, saying, What manner of child shall this be! And the hand of the Lord was with him.

⁶⁶og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.

⁶⁷And his father Zacharias was filled with the Holy Ghost, and prophesied, saying,

⁶⁷Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:

⁶⁸Blessed be the Lord God of Israel; for he hath visited and redeemed his people,

⁶⁸Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!

⁶⁹And hath raised up an horn of salvation for us in the house of his servant David;

⁶⁹Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,

⁷⁰As he spake by the mouth of his holy prophets, which have been since the world began:

⁷⁰således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,

⁷¹That we should be saved from our enemies, and from the hand of all that hate us;

⁷¹en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,

⁷²To perform the mercy promised to our fathers, and to remember his holy covenant;

⁷²for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,

⁷³The oath which he sware to our father Abraham,

⁷³den ed han svor Abraham, vår far,

⁷⁴That he would grant unto us, that we being delivered out of the hand of our enemies might serve him without fear,

⁷⁴for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt

⁷⁵In holiness and righteousness before him, all the days of our life.

⁷⁵i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.

⁷⁶And thou, child, shalt be called the prophet of the Highest: for thou shalt go before the face of the Lord to prepare his ways;

⁷⁶Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,

⁷⁷To give knowledge of salvation unto his people by the remission of their sins,

⁷⁷for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse

⁷⁸Through the tender mercy of our God; whereby the dayspring from on high hath visited us,

⁷⁸for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,

⁷⁹To give light to them that sit in darkness and in the shadow of death, to guide our feet into the way of peace.

⁷⁹for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.

⁸⁰And the child grew, and waxed strong in spirit, and was in the deserts till the day of his shewing unto Israel.

⁸⁰Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.