¹And it came to pass in those days, that there went out a decree from Caesar Augustus that all the world should be taxed.

¹Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.

²(And this taxing was first made when Cyrenius was governor of Syria.)

²Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.

³And all went to be taxed, every one into his own city.

³Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.

⁴And Joseph also went up from Galilee, out of the city of Nazareth, into Judaea, unto the city of David, which is called Bethlehem; (because he was of the house and lineage of David:)

⁴Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,

⁵To be taxed with Mary his espoused wife, being great with child.

⁵for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.

⁶And so it was, that, while they were there, the days were accomplished that she should be delivered.

⁶Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.

⁷And she brought forth her firstborn son, and wrapped him in swaddling clothes, and laid him in a manger; because there was no room for them in the inn.

⁷Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.

⁸And there were in the same country shepherds abiding in the field, keeping watch over their flock by night.

⁸Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.

⁹And, lo, the angel of the Lord came upon them, and the glory of the Lord shone round about them: and they were sore afraid.

⁹Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.

¹⁰And the angel said unto them, Fear not: for, behold, I bring you good tidings of great joy, which shall be to all people.

¹⁰Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!

¹¹For unto you is born this day in the city of David a Saviour, which is Christ the Lord.

¹¹Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.

¹²And this shall be a sign unto you; Ye shall find the babe wrapped in swaddling clothes, lying in a manger.

¹²Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.

¹³And suddenly there was with the angel a multitude of the heavenly host praising God, and saying,

¹³Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:

¹⁴Glory to God in the highest, and on earth peace, good will toward men.

¹⁴Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!

¹⁵And it came to pass, as the angels were gone away from them into heaven, the shepherds said one to another, Let us now go even unto Bethlehem, and see this thing which is come to pass, which the Lord hath made known unto us.

¹⁵Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!

¹⁶And they came with haste, and found Mary, and Joseph, and the babe lying in a manger.

¹⁶Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;

¹⁷And when they had seen it, they made known abroad the saying which was told them concerning this child.

¹⁷og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.

¹⁸And all they that heard it wondered at those things which were told them by the shepherds.

¹⁸Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;

¹⁹But Mary kept all these things, and pondered them in her heart.

¹⁹men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.

²⁰And the shepherds returned, glorifying and praising God for all the things that they had heard and seen, as it was told unto them.

²⁰Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.

²¹And when eight days were accomplished for the circumcising of the child, his name was called JESUS, which was so named of the angel before he was conceived in the womb.

²¹Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.

²²And when the days of her purification according to the law of Moses were accomplished, they brought him to Jerusalem, to present him to the Lord;

²²Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -

²³(As it is written in the law of the LORD, Every male that openeth the womb shall be called holy to the Lord;)

²³som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -

²⁴And to offer a sacrifice according to that which is said in the law of the Lord, A pair of turtledoves, or two young pigeons.

²⁴og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.

²⁵And, behold, there was a man in Jerusalem, whose name was Simeon; and the same man was just and devout, waiting for the consolation of Israel: and the Holy Ghost was upon him.

²⁵Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,

²⁶And it was revealed unto him by the Holy Ghost, that he should not see death, before he had seen the Lord's Christ.

²⁶og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.

²⁷And he came by the Spirit into the temple: and when the parents brought in the child Jesus, to do for him after the custom of the law,

²⁷Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,

²⁸Then took he him up in his arms, and blessed God, and said,

²⁸da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:

²⁹Lord, now lettest thou thy servant depart in peace, according to thy word:

²⁹Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;

³⁰For mine eyes have seen thy salvation,

³⁰for mine øine har sett din frelse,

³¹Which thou hast prepared before the face of all people;

³¹som du har beredt for alle folks åsyn,

³²A light to lighten the Gentiles, and the glory of thy people Israel.

³²et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.

³³And Joseph and his mother marvelled at those things which were spoken of him.

³³Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.

³⁴And Simeon blessed them, and said unto Mary his mother, Behold, this child is set for the fall and rising again of many in Israel; and for a sign which shall be spoken against;

³⁴Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;

³⁵(Yea, a sword shall pierce through thy own soul also,) that the thoughts of many hearts may be revealed.

³⁵men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

³⁶And there was one Anna, a prophetess, the daughter of Phanuel, of the tribe of Aser: she was of a great age, and had lived with an husband seven years from her virginity;

³⁶Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,

³⁷And she was a widow of about fourscore and four years, which departed not from the temple, but served God with fastings and prayers night and day.

³⁷og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.

³⁸And she coming in that instant gave thanks likewise unto the Lord, and spake of him to all them that looked for redemption in Jerusalem.

³⁸Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.

³⁹And when they had performed all things according to the law of the Lord, they returned into Galilee, to their own city Nazareth.

³⁹Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.

⁴⁰And the child grew, and waxed strong in spirit, filled with wisdom: and the grace of God was upon him.

⁴⁰Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.

⁴¹Now his parents went to Jerusalem every year at the feast of the passover.

⁴¹Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.

⁴²And when he was twelve years old, they went up to Jerusalem after the custom of the feast.

⁴²Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;

⁴³And when they had fulfilled the days, as they returned, the child Jesus tarried behind in Jerusalem; and Joseph and his mother knew not of it.

⁴³og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.

⁴⁴But they, supposing him to have been in the company, went a day's journey; and they sought him among their kinsfolk and acquaintance.

⁴⁴Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;

⁴⁵And when they found him not, they turned back again to Jerusalem, seeking him.

⁴⁵og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.

⁴⁶And it came to pass, that after three days they found him in the temple, sitting in the midst of the doctors, both hearing them, and asking them questions.

⁴⁶Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,

⁴⁷And all that heard him were astonished at his understanding and answers.

⁴⁷og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.

⁴⁸And when they saw him, they were amazed: and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I have sought thee sorrowing.

⁴⁸Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.

⁴⁹And he said unto them, How is it that ye sought me? wist ye not that I must be about my Father's business?

⁴⁹Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?

⁵⁰And they understood not the saying which he spake unto them.

⁵⁰Men de forstod ikke det ord han talte til dem.

⁵¹And he went down with them, and came to Nazareth, and was subject unto them: but his mother kept all these sayings in her heart.

⁵¹Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.

⁵²And Jesus increased in wisdom and stature, and in favour with God and man.

⁵²Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.