¹After these things the LORD appointed other seventy also, and sent them two and two before his face into every city and place, whither he himself would come.

¹Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.

²Therefore said he unto them, The harvest truly is great, but the labourers are few: pray ye therefore the Lord of the harvest, that he would send forth labourers into his harvest.

²Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

³Go your ways: behold, I send you forth as lambs among wolves.

³Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.

⁴Carry neither purse, nor scrip, nor shoes: and salute no man by the way.

⁴Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!

⁵And into whatsoever house ye enter, first say, Peace be to this house.

⁵Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!

⁶And if the son of peace be there, your peace shall rest upon it: if not, it shall turn to you again.

⁶Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.

⁷And in the same house remain, eating and drinking such things as they give: for the labourer is worthy of his hire. Go not from house to house.

⁷Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.

⁸And into whatsoever city ye enter, and they receive you, eat such things as are set before you:

⁸Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,

⁹And heal the sick that are therein, and say unto them, The kingdom of God is come nigh unto you.

⁹og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!

¹⁰But into whatsoever city ye enter, and they receive you not, go your ways out into the streets of the same, and say,

¹⁰Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:

¹¹Even the very dust of your city, which cleaveth on us, we do wipe off against you: notwithstanding be ye sure of this, that the kingdom of God is come nigh unto you.

¹¹Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!

¹²But I say unto you, that it shall be more tolerable in that day for Sodom, than for that city.

¹²Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.

¹³Woe unto thee, Chorazin! woe unto thee, Bethsaida! for if the mighty works had been done in Tyre and Sidon, which have been done in you, they had a great while ago repented, sitting in sackcloth and ashes.

¹³Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske.

¹⁴But it shall be more tolerable for Tyre and Sidon at the judgment, than for you.

¹⁴Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.

¹⁵And thou, Capernaum, which art exalted to heaven, shalt be thrust down to hell.

¹⁵Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt.

¹⁶He that heareth you heareth me; and he that despiseth you despiseth me; and he that despiseth me despiseth him that sent me.

¹⁶Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.

¹⁷And the seventy returned again with joy, saying, Lord, even the devils are subject unto us through thy name.

¹⁷Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!

¹⁸And he said unto them, I beheld Satan as lightning fall from heaven.

¹⁸Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.

¹⁹Behold, I give unto you power to tread on serpents and scorpions, and over all the power of the enemy: and nothing shall by any means hurt you.

¹⁹Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;

²⁰Notwithstanding in this rejoice not, that the spirits are subject unto you; but rather rejoice, because your names are written in heaven.

²⁰dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!

²¹In that hour Jesus rejoiced in spirit, and said, I thank thee, O Father, Lord of heaven and earth, that thou hast hid these things from the wise and prudent, and hast revealed them unto babes: even so, Father; for so it seemed good in thy sight.

²¹I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.

²²All things are delivered to me of my Father: and no man knoweth who the Son is, but the Father; and who the Father is, but the Son, and he to whom the Son will reveal him.

²²Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.

²³And he turned him unto his disciples, and said privately, Blessed are the eyes which see the things that ye see:

²³Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;

²⁴For I tell you, that many prophets and kings have desired to see those things which ye see, and have not seen them; and to hear those things which ye hear, and have not heard them.

²⁴for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.

²⁵And, behold, a certain lawyer stood up, and tempted him, saying, Master, what shall I do to inherit eternal life?

²⁵Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv?

²⁶He said unto him, What is written in the law? how readest thou?

²⁶Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?

²⁷And he answering said, Thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy strength, and with all thy mind; and thy neighbour as thyself.

²⁷Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.

²⁸And he said unto him, Thou hast answered right: this do, and thou shalt live.

²⁸Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!

²⁹But he, willing to justify himself, said unto Jesus, And who is my neighbour?

²⁹Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?

³⁰And Jesus answering said, A certain man went down from Jerusalem to Jericho, and fell among thieves, which stripped him of his raiment, and wounded him, and departed, leaving him half dead.

³⁰Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.

³¹And by chance there came down a certain priest that way: and when he saw him, he passed by on the other side.

³¹Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.

³²And likewise a Levite, when he was at the place, came and looked on him, and passed by on the other side.

³²Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.

³³But a certain Samaritan, as he journeyed, came where he was: and when he saw him, he had compassion on him,

³³Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,

³⁴And went to him, and bound up his wounds, pouring in oil and wine, and set him on his own beast, and brought him to an inn, and took care of him.

³⁴og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.

³⁵And on the morrow when he departed, he took out two pence, and gave them to the host, and said unto him, Take care of him; and whatsoever thou spendest more, when I come again, I will repay thee.

³⁵Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.

³⁶Which now of these three, thinkest thou, was neighbour unto him that fell among the thieves?

³⁶Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?

³⁷And he said, He that shewed mercy on him. Then said Jesus unto him, Go, and do thou likewise.

³⁷Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!

³⁸Now it came to pass, as they went, that he entered into a certain village: and a certain woman named Martha received him into her house.

³⁸Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.

³⁹And she had a sister called Mary, which also sat at Jesus' feet, and heard his word.

³⁹Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord.

⁴⁰But Martha was cumbered about much serving, and came to him, and said, Lord, dost thou not care that my sister hath left me to serve alone? bid her therefore that she help me.

⁴⁰Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig!

⁴¹And Jesus answered and said unto her, Martha, Martha, thou art careful and troubled about many things:

⁴¹Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;

⁴²But one thing is needful: and Mary hath chosen that good part, which shall not be taken away from her.

⁴²men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.