¹Then he called his twelve disciples together, and gave them power and authority over all devils, and to cure diseases.

¹Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer,

²And he sent them to preach the kingdom of God, and to heal the sick.

²og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.

³And he said unto them, Take nothing for your journey, neither staves, nor scrip, neither bread, neither money; neither have two coats apiece.

³Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver.

⁴And whatsoever house ye enter into, there abide, and thence depart.

⁴Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre.

⁵And whosoever will not receive you, when ye go out of that city, shake off the very dust from your feet for a testimony against them.

⁵Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem!

⁶And they departed, and went through the towns, preaching the gospel, and healing every where.

⁶Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.

⁷Now Herod the tetrarch heard of all that was done by him: and he was perplexed, because that it was said of some, that John was risen from the dead;

⁷Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde,

⁸And of some, that Elias had appeared; and of others, that one of the old prophets was risen again.

⁸men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden.

⁹And Herod said, John have I beheaded: but who is this, of whom I hear such things? And he desired to see him.

⁹Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.

¹⁰And the apostles, when they were returned, told him all that they had done. And he took them, and went aside privately into a desert place belonging to the city called Bethsaida.

¹⁰Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida.

¹¹And the people, when they knew it, followed him: and he received them, and spake unto them of the kingdom of God, and healed them that had need of healing.

¹¹Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.

¹²And when the day began to wear away, then came the twelve, and said unto him, Send the multitude away, that they may go into the towns and country round about, and lodge, and get victuals: for we are here in a desert place.

¹²Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted.

¹³But he said unto them, Give ye them to eat. And they said, We have no more but five loaves and two fishes; except we should go and buy meat for all this people.

¹³Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk.

¹⁴For they were about five thousand men. And he said to his disciples, Make them sit down by fifties in a company.

¹⁴For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann!

¹⁵And they did so, and made them all sit down.

¹⁵Og de gjorde så og lot alle sette sig ned.

¹⁶Then he took the five loaves and the two fishes, and looking up to heaven, he blessed them, and brake, and gave to the disciples to set before the multitude.

¹⁶Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket.

¹⁷And they did eat, and were all filled: and there was taken up of fragments that remained to them twelve baskets.

¹⁷Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver.

¹⁸And it came to pass, as he was alone praying, his disciples were with him: and he asked them, saying, Whom say the people that I am?

¹⁸Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?

¹⁹They answering said, John the Baptist; but some say, Elias; and others say, that one of the old prophets is risen again.

¹⁹De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden.

²⁰He said unto them, But whom say ye that I am? Peter answering said, The Christ of God.

²⁰Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.

²¹And he straitly charged them, and commanded them to tell no man that thing;

²¹Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen,

²²Saying, The Son of man must suffer many things, and be rejected of the elders and chief priests and scribes, and be slain, and be raised the third day.

²²og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.

²³And he said to them all, If any man will come after me, let him deny himself, and take up his cross daily, and follow me.

²³Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.

²⁴For whosoever will save his life shall lose it: but whosoever will lose his life for my sake, the same shall save it.

²⁴For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.

²⁵For what is a man advantaged, if he gain the whole world, and lose himself, or be cast away?

²⁵For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?

²⁶For whosoever shall be ashamed of me and of my words, of him shall the Son of man be ashamed, when he shall come in his own glory, and in his Father's, and of the holy angels.

²⁶For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet.

²⁷But I tell you of a truth, there be some standing here, which shall not taste of death, till they see the kingdom of God.

²⁷Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.

²⁸And it came to pass about an eight days after these sayings, he took Peter and John and James, and went up into a mountain to pray.

²⁸Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede.

²⁹And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.

²⁹Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet.

³⁰And, behold, there talked with him two men, which were Moses and Elias:

³⁰Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;

³¹Who appeared in glory, and spake of his decease which he should accomplish at Jerusalem.

³¹de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.

³²But Peter and they that were with him were heavy with sleep: and when they were awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.

³²Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham.

³³And it came to pass, as they departed from him, Peter said unto Jesus, Master, it is good for us to be here: and let us make three tabernacles; one for thee, and one for Moses, and one for Elias: not knowing what he said.

³³Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa.

³⁴While he thus spake, there came a cloud, and overshadowed them: and they feared as they entered into the cloud.

³⁴Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen.

³⁵And there came a voice out of the cloud, saying, This is my beloved Son: hear him.

³⁵Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!

³⁶And when the voice was past, Jesus was found alone. And they kept it close, and told no man in those days any of those things which they had seen.

³⁶Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett.

³⁷And it came to pass, that on the next day, when they were come down from the hill, much people met him.

³⁷Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.

³⁸And, behold, a man of the company cried out, saying, Master, I beseech thee, look upon my son: for he is mine only child.

³⁸Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,

³⁹And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.

³⁹og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;

⁴⁰And I besought thy disciples to cast him out; and they could not.

⁴⁰og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.

⁴¹And Jesus answering said, O faithless and perverse generation, how long shall I be with you, and suffer you? Bring thy son hither.

⁴¹Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!

⁴²And as he was yet a coming, the devil threw him down, and tare him. And Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the child, and delivered him again to his father.

⁴²Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.

⁴³And they were all amazed at the mighty power of God. But while they wondered every one at all things which Jesus did, he said unto his disciples,

⁴³Og alle var slått av forundring over Guds storhet.

⁴⁴Let these sayings sink down into your ears: for the Son of man shall be delivered into the hands of men.

⁴⁴Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender!

⁴⁵But they understood not this saying, and it was hid from them, that they perceived it not: and they feared to ask him of that saying.

⁴⁵Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord.

⁴⁶Then there arose a reasoning among them, which of them should be greatest.

⁴⁶Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem.

⁴⁷And Jesus, perceiving the thought of their heart, took a child, and set him by him,

⁴⁷Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig

⁴⁸And said unto them, Whosoever shall receive this child in my name receiveth me: and whosoever shall receive me receiveth him that sent me: for he that is least among you all, the same shall be great.

⁴⁸og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor.

⁴⁹And John answered and said, Master, we saw one casting out devils in thy name; and we forbad him, because he followeth not with us.

⁴⁹Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.

⁵⁰And Jesus said unto him, Forbid him not: for he that is not against us is for us.

⁵⁰Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder.

⁵¹And it came to pass, when the time was come that he should be received up, he stedfastly set his face to go to Jerusalem,

⁵¹Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,

⁵²And sent messengers before his face: and they went, and entered into a village of the Samaritans, to make ready for him.

⁵²og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;

⁵³And they did not receive him, because his face was as though he would go to Jerusalem.

⁵³og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.

⁵⁴And when his disciples James and John saw this, they said, Lord, wilt thou that we command fire to come down from heaven, and consume them, even as Elias did?

⁵⁴Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?

⁵⁵But he turned, and rebuked them, and said, Ye know not what manner of spirit ye are of.

⁵⁵Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.

⁵⁶For the Son of man is not come to destroy men's lives, but to save them. And they went to another village.

⁵⁶For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.

⁵⁷And it came to pass, that, as they went in the way, a certain man said unto him, Lord, I will follow thee whithersoever thou goest.

⁵⁷Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.

⁵⁸And Jesus said unto him, Foxes have holes, and birds of the air have nests; but the Son of man hath not where to lay his head.

⁵⁸Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.

⁵⁹And he said unto another, Follow me. But he said, Lord, suffer me first to go and bury my father.

⁵⁹Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!

⁶⁰Jesus said unto him, Let the dead bury their dead: but go thou and preach the kingdom of God.

⁶⁰Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!

⁶¹And another also said, Lord, I will follow thee; but let me first go bid them farewell, which are at home at my house.

⁶¹Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!

⁶²And Jesus said unto him, No man, having put his hand to the plough, and looking back, is fit for the kingdom of God.

⁶²Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.