¹Then said he unto the disciples, It is impossible but that offences will come: but woe unto him, through whom they come!

¹Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!

²It were better for him that a millstone were hanged about his neck, and he cast into the sea, than that he should offend one of these little ones.

²Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.

³Take heed to yourselves: If thy brother trespass against thee, rebuke him; and if he repent, forgive him.

³Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!

⁴And if he trespass against thee seven times in a day, and seven times in a day turn again to thee, saying, I repent; thou shalt forgive him.

⁴Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.

⁵And the apostles said unto the Lord, Increase our faith.

⁵Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!

⁶And the Lord said, If ye had faith as a grain of mustard seed, ye might say unto this sycamine tree, Be thou plucked up by the root, and be thou planted in the sea; and it should obey you.

⁶Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.

⁷But which of you, having a servant plowing or feeding cattle, will say unto him by and by, when he is come from the field, Go and sit down to meat?

⁷Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?

⁸And will not rather say unto him, Make ready wherewith I may sup, and gird thyself, and serve me, till I have eaten and drunken; and afterward thou shalt eat and drink?

⁸Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?

⁹Doth he thank that servant because he did the things that were commanded him? I trow not.

⁹Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.

¹⁰So likewise ye, when ye shall have done all those things which are commanded you, say, We are unprofitable servants: we have done that which was our duty to do.

¹⁰Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

¹¹And it came to pass, as he went to Jerusalem, that he passed through the midst of Samaria and Galilee.

¹¹Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;

¹²And as he entered into a certain village, there met him ten men that were lepers, which stood afar off:

¹²og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,

¹³And they lifted up their voices, and said, Jesus, Master, have mercy on us.

¹³og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!

¹⁴And when he saw them, he said unto them, Go shew yourselves unto the priests. And it came to pass, that, as they went, they were cleansed.

¹⁴Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.

¹⁵And one of them, when he saw that he was healed, turned back, and with a loud voice glorified God,

¹⁵Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,

¹⁶And fell down on his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.

¹⁶og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.

¹⁷And Jesus answering said, Were there not ten cleansed? but where are the nine?

¹⁷Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?

¹⁸There are not found that returned to give glory to God, save this stranger.

¹⁸Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?

¹⁹And he said unto him, Arise, go thy way: thy faith hath made thee whole.

¹⁹Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.

²⁰And when he was demanded of the Pharisees, when the kingdom of God should come, he answered them and said, The kingdom of God cometh not with observation:

²⁰Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;

²¹Neither shall they say, Lo here! or, lo there! for, behold, the kingdom of God is within you.

²¹heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

²²And he said unto the disciples, The days will come, when ye shall desire to see one of the days of the Son of man, and ye shall not see it.

²²Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.

²³And they shall say to you, See here; or, see there: go not after them, nor follow them.

²³Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!

²⁴For as the lightning, that lighteneth out of the one part under heaven, shineth unto the other part under heaven; so shall also the Son of man be in his day.

²⁴For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.

²⁵But first must he suffer many things, and be rejected of this generation.

²⁵Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.

²⁶And as it was in the days of Noe, so shall it be also in the days of the Son of man.

²⁶Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:

²⁷They did eat, they drank, they married wives, they were given in marriage, until the day that Noe entered into the ark, and the flood came, and destroyed them all.

²⁷de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.

²⁸Likewise also as it was in the days of Lot; they did eat, they drank, they bought, they sold, they planted, they builded;

²⁸På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;

²⁹But the same day that Lot went out of Sodom it rained fire and brimstone from heaven, and destroyed them all.

²⁹men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -

³⁰Even thus shall it be in the day when the Son of man is revealed.

³⁰således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.

³¹In that day, he which shall be upon the housetop, and his stuff in the house, let him not come down to take it away: and he that is in the field, let him likewise not return back.

³¹På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.

³²Remember Lot's wife.

³²Kom Lots hustru i hu!

³³Whosoever shall seek to save his life shall lose it; and whosoever shall lose his life shall preserve it.

³³Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.

³⁴I tell you, in that night there shall be two men in one bed; the one shall be taken, and the other shall be left.

³⁴Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁵Two women shall be grinding together; the one shall be taken, and the other left.

³⁵To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁶Two men shall be in the field; the one shall be taken, and the other left.

³⁶Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.

³⁷And they answered and said unto him, Where, Lord? And he said unto them, Wheresoever the body is, thither will the eagles be gathered together.

³⁷Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.