¹The beginning of the gospel of Jesus Christ, the Son of God;

¹Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.

²As it is written in the prophets, Behold, I send my messenger before thy face, which shall prepare thy way before thee.

²Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;

³The voice of one crying in the wilderness, Prepare ye the way of the Lord, make his paths straight.

³det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!

⁴John did baptize in the wilderness, and preach the baptism of repentance for the remission of sins.

⁴- således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,

⁵And there went out unto him all the land of Judaea, and they of Jerusalem, and were all baptized of him in the river of Jordan, confessing their sins.

⁵og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

⁶And John was clothed with camel's hair, and with a girdle of a skin about his loins; and he did eat locusts and wild honey;

⁶Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.

⁷And preached, saying, There cometh one mightier than I after me, the latchet of whose shoes I am not worthy to stoop down and unloose.

⁷Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.

⁸I indeed have baptized you with water: but he shall baptize you with the Holy Ghost.

⁸Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.

⁹And it came to pass in those days, that Jesus came from Nazareth of Galilee, and was baptized of John in Jordan.

⁹Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;

¹⁰And straightway coming up out of the water, he saw the heavens opened, and the Spirit like a dove descending upon him:

¹⁰og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.

¹¹And there came a voice from heaven, saying, Thou art my beloved Son, in whom I am well pleased.

¹¹Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.

¹²And immediately the spirit driveth him into the wilderness.

¹²Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,

¹³And he was there in the wilderness forty days, tempted of Satan; and was with the wild beasts; and the angels ministered unto him.

¹³og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.

¹⁴Now after that John was put in prison, Jesus came into Galilee, preaching the gospel of the kingdom of God,

¹⁴Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,

¹⁵And saying, The time is fulfilled, and the kingdom of God is at hand: repent ye, and believe the gospel.

¹⁵og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!

¹⁶Now as he walked by the sea of Galilee, he saw Simon and Andrew his brother casting a net into the sea: for they were fishers.

¹⁶Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;

¹⁷And Jesus said unto them, Come ye after me, and I will make you to become fishers of men.

¹⁷og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!

¹⁸And straightway they forsook their nets, and followed him.

¹⁸Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.

¹⁹And when he had gone a little farther thence, he saw James the son of Zebedee, and John his brother, who also were in the ship mending their nets.

¹⁹Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,

²⁰And straightway he called them: and they left their father Zebedee in the ship with the hired servants, and went after him.

²⁰og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.

²¹And they went into Capernaum; and straightway on the sabbath day he entered into the synagogue, and taught.

²¹Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.

²²And they were astonished at his doctrine: for he taught them as one that had authority, and not as the scribes.

²²Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.

²³And there was in their synagogue a man with an unclean spirit; and he cried out,

²³Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte:

²⁴Saying, Let us alone; what have we to do with thee, thou Jesus of Nazareth? art thou come to destroy us? I know thee who thou art, the Holy One of God.

²⁴Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!

²⁵And Jesus rebuked him, saying, Hold thy peace, and come out of him.

²⁵Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham!

²⁶And when the unclean spirit had torn him, and cried with a loud voice, he came out of him.

²⁶Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham.

²⁷And they were all amazed, insomuch that they questioned among themselves, saying, What thing is this? what new doctrine is this? for with authority commandeth he even the unclean spirits, and they do obey him.

²⁷Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige!

²⁸And immediately his fame spread abroad throughout all the region round about Galilee.

²⁸Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.

²⁹And forthwith, when they were come out of the synagogue, they entered into the house of Simon and Andrew, with James and John.

²⁹Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes.

³⁰But Simon's wife's mother lay sick of a fever, and anon they tell him of her.

³⁰Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.

³¹And he came and took her by the hand, and lifted her up; and immediately the fever left her, and she ministered unto them.

³¹Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.

³²And at even, when the sun did set, they brought unto him all that were diseased, and them that were possessed with devils.

³²Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;

³³And all the city was gathered together at the door.

³³og hele byen var samlet for døren.

³⁴And he healed many that were sick of divers diseases, and cast out many devils; and suffered not the devils to speak, because they knew him.

³⁴Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.

³⁵And in the morning, rising up a great while before day, he went out, and departed into a solitary place, and there prayed.

³⁵Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.

³⁶And Simon and they that were with him followed after him.

³⁶Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.

³⁷And when they had found him, they said unto him, All men seek for thee.

³⁷Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.

³⁸And he said unto them, Let us go into the next towns, that I may preach there also: for therefore came I forth.

³⁸Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.

³⁹And he preached in their synagogues throughout all Galilee, and cast out devils.

³⁹Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.

⁴⁰And there came a leper to him, beseeching him, and kneeling down to him, and saying unto him, If thou wilt, thou canst make me clean.

⁴⁰Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig.

⁴¹And Jesus, moved with compassion, put forth his hand, and touched him, and saith unto him, I will; be thou clean.

⁴¹Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!

⁴²And as soon as he had spoken, immediately the leprosy departed from him, and he was cleansed.

⁴²Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset.

⁴³And he straitly charged him, and forthwith sent him away;

⁴³Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut,

⁴⁴And saith unto him, See thou say nothing to any man: but go thy way, shew thyself to the priest, and offer for thy cleansing those things which Moses commanded, for a testimony unto them.

⁴⁴og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

⁴⁵But he went out, and began to publish it much, and to blaze abroad the matter, insomuch that Jesus could no more openly enter into the city, but was without in desert places: and they came to him from every quarter.

⁴⁵Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.