¹And as he went out of the temple, one of his disciples saith unto him, Master, see what manner of stones and what buildings are here!

¹Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger!

²And Jesus answering said unto him, Seest thou these great buildings? there shall not be left one stone upon another, that shall not be thrown down.

²Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

³And as he sat upon the mount of Olives over against the temple, Peter and James and John and Andrew asked him privately,

³Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum:

⁴Tell us, when shall these things be? and what shall be the sign when all these things shall be fulfilled?

⁴Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?

⁵And Jesus answering them began to say, Take heed lest any man deceive you:

⁵Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!

⁶For many shall come in my name, saying, I am Christ; and shall deceive many.

⁶For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill.

⁷And when ye shall hear of wars and rumours of wars, be ye not troubled: for such things must needs be; but the end shall not be yet.

⁷Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.

⁸For nation shall rise against nation, and kingdom against kingdom: and there shall be earthquakes in divers places, and there shall be famines and troubles: these are the beginnings of sorrows.

⁸For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene.

⁹But take heed to yourselves: for they shall deliver you up to councils; and in the synagogues ye shall be beaten: and ye shall be brought before rulers and kings for my sake, for a testimony against them.

⁹Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem.

¹⁰And the gospel must first be published among all nations.

¹⁰Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.

¹¹But when they shall lead you, and deliver you up, take no thought beforehand what ye shall speak, neither do ye premeditate: but whatsoever shall be given you in that hour, that speak ye: for it is not ye that speak, but the Holy Ghost.

¹¹Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd.

¹²Now the brother shall betray the brother to death, and the father the son; and children shall rise up against their parents, and shall cause them to be put to death.

¹²Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død.

¹³And ye shall be hated of all men for my name's sake: but he that shall endure unto the end, the same shall be saved.

¹³Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

¹⁴But when ye shall see the abomination of desolation, spoken of by Daniel the prophet, standing where it ought not, (let him that readeth understand,) then let them that be in Judaea flee to the mountains:

¹⁴Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells,

¹⁵And let him that is on the housetop not go down into the house, neither enter therein, to take any thing out of his house:

¹⁵og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus,

¹⁶And let him that is in the field not turn back again for to take up his garment.

¹⁶og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.

¹⁷But woe to them that are with child, and to them that give suck in those days!

¹⁷Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!

¹⁸And pray ye that your flight be not in the winter.

¹⁸Men bed at det ikke må skje om vinteren!

¹⁹For in those days shall be affliction, such as was not from the beginning of the creation which God created unto this time, neither shall be.

¹⁹for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli.

²⁰And except that the Lord had shortened those days, no flesh should be saved: but for the elect's sake, whom he hath chosen, he hath shortened the days.

²⁰Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.

²¹And then if any man shall say to you, Lo, here is Christ; or, lo, he is there; believe him not:

²¹Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det.

²²For false Christs and false prophets shall rise, and shall shew signs and wonders, to seduce, if it were possible, even the elect.

²²For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig.

²³But take ye heed: behold, I have foretold you all things.

²³Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.

²⁴But in those days, after that tribulation, the sun shall be darkened, and the moon shall not give her light,

²⁴Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn,

²⁵And the stars of heaven shall fall, and the powers that are in heaven shall be shaken.

²⁵og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

²⁶And then shall they see the Son of man coming in the clouds with great power and glory.

²⁶Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet.

²⁷And then shall he send his angels, and shall gather together his elect from the four winds, from the uttermost part of the earth to the uttermost part of heaven.

²⁷Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.

²⁸Now learn a parable of the fig tree; When her branch is yet tender, and putteth forth leaves, ye know that summer is near:

²⁸Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;

²⁹So ye in like manner, when ye shall see these things come to pass, know that it is nigh, even at the doors.

²⁹således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren.

³⁰Verily I say unto you, that this generation shall not pass, till all these things be done.

³⁰Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.

³¹Heaven and earth shall pass away: but my words shall not pass away.

³¹Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

³²But of that day and that hour knoweth no man, no, not the angels which are in heaven, neither the Son, but the Father.

³²Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.

³³Take ye heed, watch and pray: for ye know not when the time is.

³³Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er.

³⁴For the Son of Man is as a man taking a far journey, who left his house, and gave authority to his servants, and to every man his work, and commanded the porter to watch.

³⁴Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke,

³⁵Watch ye therefore: for ye know not when the master of the house cometh, at even, or at midnight, or at the cockcrowing, or in the morning:

³⁵således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen -

³⁶Lest coming suddenly he find you sleeping.

³⁶forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende.

³⁷And what I say unto you I say unto all, Watch.

³⁷Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!