¹After two days was the feast of the passover, and of unleavened bread: and the chief priests and the scribes sought how they might take him by craft, and put him to death.

¹Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;

²But they said, Not on the feast day, lest there be an uproar of the people.

²for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

³And being in Bethany in the house of Simon the leper, as he sat at meat, there came a woman having an alabaster box of ointment of spikenard very precious; and she brake the box, and poured it on his head.

³Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.

⁴And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?

⁴Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?

⁵For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.

⁵Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.

⁶And Jesus said, Let her alone; why trouble ye her? she hath wrought a good work on me.

⁶Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.

⁷For ye have the poor with you always, and whensoever ye will ye may do them good: but me ye have not always.

⁷For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.

⁸She hath done what she could: she is come aforehand to anoint my body to the burying.

⁸Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.

⁹Verily I say unto you, Wheresoever this gospel shall be preached throughout the whole world, this also that she hath done shall be spoken of for a memorial of her.

⁹Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.

¹⁰And Judas Iscariot, one of the twelve, went unto the chief priests, to betray him unto them.

¹⁰Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.

¹¹And when they heard it, they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.

¹¹Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.

¹²And the first day of unleavened bread, when they killed the passover, his disciples said unto him, Where wilt thou that we go and prepare that thou mayest eat the passover?

¹²Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?

¹³And he sendeth forth two of his disciples, and saith unto them, Go ye into the city, and there shall meet you a man bearing a pitcher of water: follow him.

¹³Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,

¹⁴And wheresoever he shall go in, say ye to the goodman of the house, The Master saith, Where is the guestchamber, where I shall eat the passover with my disciples?

¹⁴og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?

¹⁵And he will shew you a large upper room furnished and prepared: there make ready for us.

¹⁵Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.

¹⁶And his disciples went forth, and came into the city, and found as he had said unto them: and they made ready the passover.

¹⁶Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.

¹⁷And in the evening he cometh with the twelve.

¹⁷Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.

¹⁸And as they sat and did eat, Jesus said, Verily I say unto you, One of you which eateth with me shall betray me.

¹⁸Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.

¹⁹And they began to be sorrowful, and to say unto him one by one, Is it I? and another said, Is it I?

¹⁹Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?

²⁰And he answered and said unto them, It is one of the twelve, that dippeth with me in the dish.

²⁰Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.

²¹The Son of man indeed goeth, as it is written of him: but woe to that man by whom the Son of man is betrayed! good were it for that man if he had never been born.

²¹Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

²²And as they did eat, Jesus took bread, and blessed, and brake it, and gave to them, and said, Take, eat: this is my body.

²²Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.

²³And he took the cup, and when he had given thanks, he gave it to them: and they all drank of it.

²³Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.

²⁴And he said unto them, This is my blood of the new testament, which is shed for many.

²⁴Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.

²⁵Verily I say unto you, I will drink no more of the fruit of the vine, until that day that I drink it new in the kingdom of God.

²⁵Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.

²⁶And when they had sung an hymn, they went out into the mount of Olives.

²⁶Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

²⁷And Jesus saith unto them, All ye shall be offended because of me this night: for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep shall be scattered.

²⁷Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.

²⁸But after that I am risen, I will go before you into Galilee.

²⁸Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

²⁹But Peter said unto him, Although all shall be offended, yet will not I.

²⁹Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.

³⁰And Jesus saith unto him, Verily I say unto thee, That this day, even in this night, before the cock crow twice, thou shalt deny me thrice.

³⁰Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.

³¹But he spake the more vehemently, If I should die with thee, I will not deny thee in any wise. Likewise also said they all.

³¹Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.

³²And they came to a place which was named Gethsemane: and he saith to his disciples, Sit ye here, while I shall pray.

³²Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!

³³And he taketh with him Peter and James and John, and began to be sore amazed, and to be very heavy;

³³Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,

³⁴And saith unto them, My soul is exceeding sorrowful unto death: tarry ye here, and watch.

³⁴og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!

³⁵And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him.

³⁵Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,

³⁶And he said, Abba, Father, all things are possible unto thee; take away this cup from me: nevertheless not what I will, but what thou wilt.

³⁶og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!

³⁷And he cometh, and findeth them sleeping, and saith unto Peter, Simon, sleepest thou? couldest not thou watch one hour?

³⁷Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?

³⁸Watch ye and pray, lest ye enter into temptation. The spirit truly is ready, but the flesh is weak.

³⁸Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

³⁹And again he went away, and prayed, and spake the same words.

³⁹Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.

⁴⁰And when he returned, he found them asleep again, (for their eyes were heavy,) neither wist they what to answer him.

⁴⁰Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.

⁴¹And he cometh the third time, and saith unto them, Sleep on now, and take your rest: it is enough, the hour is come; behold, the Son of man is betrayed into the hands of sinners.

⁴¹Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;

⁴²Rise up, let us go; lo, he that betrayeth me is at hand.

⁴²stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

⁴³And immediately, while he yet spake, cometh Judas, one of the twelve, and with him a great multitude with swords and staves, from the chief priests and the scribes and the elders.

⁴³Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.

⁴⁴And he that betrayed him had given them a token, saying, Whomsoever I shall kiss, that same is he; take him, and lead him away safely.

⁴⁴Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!

⁴⁵And as soon as he was come, he goeth straightway to him, and saith, Master, master; and kissed him.

⁴⁵Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.

⁴⁶And they laid their hands on him, and took him.

⁴⁶Men de la hånd på ham og grep ham.

⁴⁷And one of them that stood by drew a sword, and smote a servant of the high priest, and cut off his ear.

⁴⁷Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

⁴⁸And Jesus answered and said unto them, Are ye come out, as against a thief, with swords and with staves to take me?

⁴⁸Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;

⁴⁹I was daily with you in the temple teaching, and ye took me not: but the scriptures must be fulfilled.

⁴⁹daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.

⁵⁰And they all forsook him, and fled.

⁵⁰Da forlot de ham alle sammen og flydde.

⁵¹And there followed him a certain young man, having a linen cloth cast about his naked body; and the young men laid hold on him:

⁵¹Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;

⁵²And he left the linen cloth, and fled from them naked.

⁵²men han slapp linklædet og flydde naken bort.

⁵³And they led Jesus away to the high priest: and with him were assembled all the chief priests and the elders and the scribes.

⁵³Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.

⁵⁴And Peter followed him afar off, even into the palace of the high priest: and he sat with the servants, and warmed himself at the fire.

⁵⁴Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.

⁵⁵And the chief priests and all the council sought for witness against Jesus to put him to death; and found none.

⁵⁵Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.

⁵⁶For many bare false witness against him, but their witness agreed not together.

⁵⁶For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.

⁵⁷And there arose certain, and bare false witness against him, saying,

⁵⁷Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:

⁵⁸We heard him say, I will destroy this temple that is made with hands, and within three days I will build another made without hands.

⁵⁸Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.

⁵⁹But neither so did their witness agree together.

⁵⁹Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.

⁶⁰And the high priest stood up in the midst, and asked Jesus, saying, Answerest thou nothing? what is it which these witness against thee?

⁶⁰Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?

⁶¹But he held his peace, and answered nothing. Again the high priest asked him, and said unto him, Art thou the Christ, the Son of the Blessed?

⁶¹Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?

⁶²And Jesus said, I am: and ye shall see the Son of man sitting on the right hand of power, and coming in the clouds of heaven.

⁶²Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.

⁶³Then the high priest rent his clothes, and saith, What need we any further witnesses?

⁶³Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?

⁶⁴Ye have heard the blasphemy: what think ye? And they all condemned him to be guilty of death.

⁶⁴I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.

⁶⁵And some began to spit on him, and to cover his face, and to buffet him, and to say unto him, Prophesy: and the servants did strike him with the palms of their hands.

⁶⁵Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.

⁶⁶And as Peter was beneath in the palace, there cometh one of the maids of the high priest:

⁶⁶Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,

⁶⁷And when she saw Peter warming himself, she looked upon him, and said, And thou also wast with Jesus of Nazareth.

⁶⁷og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.

⁶⁸But he denied, saying, I know not, neither understand I what thou sayest. And he went out into the porch; and the cock crew.

⁶⁸Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.

⁶⁹And a maid saw him again, and began to say to them that stood by, This is one of them.

⁶⁹Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.

⁷⁰And he denied it again. And a little after, they that stood by said again to Peter, Surely thou art one of them: for thou art a Galilaean, and thy speech agreeth thereto.

⁷⁰Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.

⁷¹But he began to curse and to swear, saying, I know not this man of whom ye speak.

⁷¹Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.

⁷²And the second time the cock crew. And Peter called to mind the word that Jesus said unto him, Before the cock crow twice, thou shalt deny me thrice. And when he thought thereon, he wept.

⁷²Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.