¹And he went out from thence, and came into his own country; and his disciples follow him.

¹Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.

²And when the sabbath day was come, he began to teach in the synagogue: and many hearing him were astonished, saying, From whence hath this man these things? and what wisdom is this which is given unto him, that even such mighty works are wrought by his hands?

²Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!

³Is not this the carpenter, the son of Mary, the brother of James, and Joses, and of Juda, and Simon? and are not his sisters here with us? And they were offended at him.

³Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.

⁴But Jesus, said unto them, A prophet is not without honour, but in his own country, and among his own kin, and in his own house.

⁴Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.

⁵And he could there do no mighty work, save that he laid his hands upon a few sick folk, and healed them.

⁵Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;

⁶And he marvelled because of their unbelief. And he went round about the villages, teaching.

⁶og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.

⁷And he called unto him the twelve, and began to send them forth by two and two; and gave them power over unclean spirits;

⁷Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.

⁸And commanded them that they should take nothing for their journey, save a staff only; no scrip, no bread, no money in their purse:

⁸Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,

⁹But be shod with sandals; and not put on two coats.

⁹men ha sko på, og ikke to kjortler.

¹⁰And he said unto them, In what place soever ye enter into an house, there abide till ye depart from that place.

¹⁰Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.

¹¹And whosoever shall not receive you, nor hear you, when ye depart thence, shake off the dust under your feet for a testimony against them. Verily I say unto you, It shall be more tolerable for Sodom and Gomorrha in the day of judgment, than for that city.

¹¹Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.

¹²And they went out, and preached that men should repent.

¹²Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,

¹³And they cast out many devils, and anointed with oil many that were sick, and healed them.

¹³og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.

¹⁴And king Herod heard of him; (for his name was spread abroad:) and he said, That John the Baptist was risen from the dead, and therefore mighty works do shew forth themselves in him.

¹⁴Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

¹⁵Others said, That it is Elias. And others said, That it is a prophet, or as one of the prophets.

¹⁵Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.

¹⁶But when Herod heard thereof, he said, It is John, whom I beheaded: he is risen from the dead.

¹⁶Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.

¹⁷For Herod himself had sent forth and laid hold upon John, and bound him in prison for Herodias' sake, his brother Philip's wife: for he had married her.

¹⁷For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.

¹⁸For John had said unto Herod, It is not lawful for thee to have thy brother's wife.

¹⁸Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.

¹⁹Therefore Herodias had a quarrel against him, and would have killed him; but she could not:

¹⁹Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.

²⁰For Herod feared John, knowing that he was a just man and an holy, and observed him; and when he heard him, he did many things, and heard him gladly.

²⁰For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.

²¹And when a convenient day was come, that Herod on his birthday made a supper to his lords, high captains, and chief estates of Galilee;

²¹Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,

²²And when the daughter of the said Herodias came in, and danced, and pleased Herod and them that sat with him, the king said unto the damsel, Ask of me whatsoever thou wilt, and I will give it thee.

²²og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!

²³And he sware unto her, Whatsoever thou shalt ask of me, I will give it thee, unto the half of my kingdom.

²³Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.

²⁴And she went forth, and said unto her mother, What shall I ask? And she said, The head of John the Baptist.

²⁴Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.

²⁵And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou give me by and by in a charger the head of John the Baptist.

²⁵Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.

²⁶And the king was exceeding sorry; yet for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.

²⁶Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.

²⁷And immediately the king sent an executioner, and commanded his head to be brought: and he went and beheaded him in the prison,

²⁷Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.

²⁸And brought his head in a charger, and gave it to the damsel: and the damsel gave it to her mother.

²⁸Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.

²⁹And when his disciples heard of it, they came and took up his corpse, and laid it in a tomb.

²⁹Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.

³⁰And the apostles gathered themselves together unto Jesus, and told him all things, both what they had done, and what they had taught.

³⁰Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.

³¹And he said unto them, Come ye yourselves apart into a desert place, and rest a while: for there were many coming and going, and they had no leisure so much as to eat.

³¹Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.

³²And they departed into a desert place by ship privately.

³²Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.

³³And the people saw them departing, and many knew him, and ran afoot thither out of all cities, and outwent them, and came together unto him.

³³Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.

³⁴And Jesus, when he came out, saw much people, and was moved with compassion toward them, because they were as sheep not having a shepherd: and he began to teach them many things.

³⁴Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.

³⁵And when the day was now far spent, his disciples came unto him, and said, This is a desert place, and now the time is far passed:

³⁵Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;

³⁶Send them away, that they may go into the country round about, and into the villages, and buy themselves bread: for they have nothing to eat.

³⁶la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!

³⁷He answered and said unto them, Give ye them to eat. And they say unto him, Shall we go and buy two hundred pennyworth of bread, and give them to eat?

³⁷Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?

³⁸He saith unto them, How many loaves have ye? go and see. And when they knew, they say, Five, and two fishes.

³⁸Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.

³⁹And he commanded them to make all sit down by companies upon the green grass.

³⁹Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.

⁴⁰And they sat down in ranks, by hundreds, and by fifties.

⁴⁰Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.

⁴¹And when he had taken the five loaves and the two fishes, he looked up to heaven, and blessed, and brake the loaves, and gave them to his disciples to set before them; and the two fishes divided he among them all.

⁴¹Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.

⁴²And they did all eat, and were filled.

⁴²Og de åt alle og blev mette;

⁴³And they took up twelve baskets full of the fragments, and of the fishes.

⁴³og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.

⁴⁴And they that did eat of the loaves were about five thousand men.

⁴⁴Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.

⁴⁵And straightway he constrained his disciples to get into the ship, and to go to the other side before unto Bethsaida, while he sent away the people.

⁴⁵Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.

⁴⁶And when he had sent them away, he departed into a mountain to pray.

⁴⁶Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.

⁴⁷And when even was come, the ship was in the midst of the sea, and he alone on the land.

⁴⁷Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

⁴⁸And he saw them toiling in rowing; for the wind was contrary unto them: and about the fourth watch of the night he cometh unto them, walking upon the sea, and would have passed by them.

⁴⁸Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.

⁴⁹But when they saw him walking upon the sea, they supposed it had been a spirit, and cried out:

⁴⁹Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;

⁵⁰For they all saw him, and were troubled. And immediately he talked with them, and saith unto them, Be of good cheer: it is I; be not afraid.

⁵⁰for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

⁵¹And he went up unto them into the ship; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves beyond measure, and wondered.

⁵¹Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.

⁵²For they considered not the miracle of the loaves: for their heart was hardened.

⁵²For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.

⁵³And when they had passed over, they came into the land of Gennesaret, and drew to the shore.

⁵³Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.

⁵⁴And when they were come out of the ship, straightway they knew him,

⁵⁴Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,

⁵⁵And ran through that whole region round about, and began to carry about in beds those that were sick, where they heard he was.

⁵⁵og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.

⁵⁶And whithersoever he entered, into villages, or cities, or country, they laid the sick in the streets, and besought him that they might touch if it were but the border of his garment: and as many as touched him were made whole.

⁵⁶Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.