¹And he said unto them, Verily I say unto you, That there be some of them that stand here, which shall not taste of death, till they have seen the kingdom of God come with power.

¹Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.

²And after six days Jesus taketh with him Peter, and James, and John, and leadeth them up into an high mountain apart by themselves: and he was transfigured before them.

²Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine,

³And his raiment became shining, exceeding white as snow; so as no fuller on earth can white them.

³og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.

⁴And there appeared unto them Elias with Moses: and they were talking with Jesus.

⁴Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus.

⁵And Peter answered and said to Jesus, Master, it is good for us to be here: and let us make three tabernacles; one for thee, and one for Moses, and one for Elias.

⁵Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias!

⁶For he wist not what to say; for they were sore afraid.

⁶Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet.

⁷And there was a cloud that overshadowed them: and a voice came out of the cloud, saying, This is my beloved Son: hear him.

⁷Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!

⁸And suddenly, when they had looked round about, they saw no man any more, save Jesus only with themselves.

⁸Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene.

⁹And as they came down from the mountain, he charged them that they should tell no man what things they had seen, till the Son of man were risen from the dead.

⁹Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.

¹⁰And they kept that saying with themselves, questioning one with another what the rising from the dead should mean.

¹⁰Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde.

¹¹And they asked him, saying, Why say the scribes that Elias must first come?

¹¹Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme?

¹²And he answered and told them, Elias verily cometh first, and restoreth all things; and how it is written of the Son of man, that he must suffer many things, and be set at nought.

¹²Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.

¹³But I say unto you, That Elias is indeed come, and they have done unto him whatsoever they listed, as it is written of him.

¹³Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham.

¹⁴And when he came to his disciples, he saw a great multitude about them, and the scribes questioning with them.

¹⁴Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem.

¹⁵And straightway all the people, when they beheld him, were greatly amazed, and running to him saluted him.

¹⁵Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham.

¹⁶And he asked the scribes, What question ye with them?

¹⁶Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om?

¹⁷And one of the multitude answered and said, Master, I have brought unto thee my son, which hath a dumb spirit;

¹⁷Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd;

¹⁸And wheresoever he taketh him, he teareth him: and he foameth, and gnasheth with his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples that they should cast him out; and they could not.

¹⁸og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det.

¹⁹He answereth him, and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I suffer you? bring him unto me.

¹⁹Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder?

²⁰And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him; and he fell on the ground, and wallowed foaming.

²⁰Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet.

²¹And he asked his father, How long is it ago since this came unto him? And he said, Of a child.

²¹Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av;

²²And ofttimes it hath cast him into the fire, and into the waters, to destroy him: but if thou canst do any thing, have compassion on us, and help us.

²²og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss!

²³Jesus said unto him, If thou canst believe, all things are possible to him that believeth.

²³Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror.

²⁴And straightway the father of the child cried out, and said with tears, Lord, I believe; help thou mine unbelief.

²⁴Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!

²⁵When Jesus saw that the people came running together, he rebuked the foul spirit, saying unto him, Thou dumb and deaf spirit, I charge thee, come out of him, and enter no more into him.

²⁵Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham!

²⁶And the spirit cried, and rent him sore, and came out of him: and he was as one dead; insomuch that many said, He is dead.

²⁶Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død.

²⁷But Jesus took him by the hand, and lifted him up; and he arose.

²⁷Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op.

²⁸And when he was come into the house, his disciples asked him privately, Why could not we cast him out?

²⁸Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?

²⁹And he said unto them, This kind can come forth by nothing, but by prayer and fasting.

²⁹Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.

³⁰And they departed thence, and passed through Galilee; and he would not that any man should know it.

³⁰Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det;

³¹For he taught his disciples, and said unto them, The Son of man is delivered into the hands of men, and they shall kill him; and after that he is killed, he shall rise the third day.

³¹for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.

³²But they understood not that saying, and were afraid to ask him.

³²Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.

³³And he came to Capernaum: and being in the house he asked them, What was it that ye disputed among yourselves by the way?

³³Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien?

³⁴But they held their peace: for by the way they had disputed among themselves, who should be the greatest.

³⁴Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største.

³⁵And he sat down, and called the twelve, and saith unto them, If any man desire to be first, the same shall be last of all, and servant of all.

³⁵Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.

³⁶And he took a child, and set him in the midst of them: and when he had taken him in his arms, he said unto them,

³⁶Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:

³⁷Whosoever shall receive one of such children in my name, receiveth me: and whosoever shall receive me, receiveth not me, but him that sent me.

³⁷Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.

³⁸And John answered him, saying, Master, we saw one casting out devils in thy name, and he followeth not us: and we forbad him, because he followeth not us.

³⁸Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss.

³⁹But Jesus said, Forbid him not: for there is no man which shall do a miracle in my name, that can lightly speak evil of me.

³⁹Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig.

⁴⁰For he that is not against us is on our part.

⁴⁰For den som ikke er imot oss, er med oss.

⁴¹For whosoever shall give you a cup of water to drink in my name, because ye belong to Christ, verily I say unto you, he shall not lose his reward.

⁴¹For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn.

⁴²And whosoever shall offend one of these little ones that believe in me, it is better for him that a millstone were hanged about his neck, and he were cast into the sea.

⁴²Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet.

⁴³And if thy hand offend thee, cut it off: it is better for thee to enter into life maimed, than having two hands to go into hell, into the fire that never shall be quenched:

⁴³Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild,

⁴⁴Where their worm dieth not, and the fire is not quenched.

⁴⁴hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.

⁴⁵And if thy foot offend thee, cut it off: it is better for thee to enter halt into life, than having two feet to be cast into hell, into the fire that never shall be quenched:

⁴⁵Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede,

⁴⁶Where their worm dieth not, and the fire is not quenched.

⁴⁶hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.

⁴⁷And if thine eye offend thee, pluck it out: it is better for thee to enter into the kingdom of God with one eye, than having two eyes to be cast into hell fire:

⁴⁷Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede,

⁴⁸Where their worm dieth not, and the fire is not quenched.

⁴⁸hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.

⁴⁹For every one shall be salted with fire, and every sacrifice shall be salted with salt.

⁴⁹For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.

⁵⁰Salt is good: but if the salt have lost his saltness, wherewith will ye season it? Have salt in yourselves, and have peace one with another.

⁵⁰Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!