¹In those days the multitude being very great, and having nothing to eat, Jesus called his disciples unto him, and saith unto them,

¹I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:

²I have compassion on the multitude, because they have now been with me three days, and have nothing to eat:

²Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;

³And if I send them away fasting to their own houses, they will faint by the way: for divers of them came from far.

³og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.

⁴And his disciples answered him, From whence can a man satisfy these men with bread here in the wilderness?

⁴Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?

⁵And he asked them, How many loaves have ye? And they said, Seven.

⁵Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.

⁶And he commanded the people to sit down on the ground: and he took the seven loaves, and gave thanks, and brake, and gave to his disciples to set before them; and they did set them before the people.

⁶Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.

⁷And they had a few small fishes: and he blessed, and commanded to set them also before them.

⁷Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.

⁸So they did eat, and were filled: and they took up of the broken meat that was left seven baskets.

⁸Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.

⁹And they that had eaten were about four thousand: and he sent them away.

⁹Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.

¹⁰And straightway he entered into a ship with his disciples, and came into the parts of Dalmanutha.

¹⁰Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.

¹¹And the Pharisees came forth, and began to question with him, seeking of him a sign from heaven, tempting him.

¹¹Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.

¹²And he sighed deeply in his spirit, and saith, Why doth this generation seek after a sign? verily I say unto you, There shall no sign be given unto this generation.

¹²Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.

¹³And he left them, and entering into the ship again departed to the other side.

¹³Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.

¹⁴Now the disciples had forgotten to take bread, neither had they in the ship with them more than one loaf.

¹⁴Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.

¹⁵And he charged them, saying, Take heed, beware of the leaven of the Pharisees, and of the leaven of Herod.

¹⁵Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!

¹⁶And they reasoned among themselves, saying, It is because we have no bread.

¹⁶Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.

¹⁷And when Jesus knew it, he saith unto them, Why reason ye, because ye have no bread? perceive ye not yet, neither understand? have ye your heart yet hardened?

¹⁷Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?

¹⁸Having eyes, see ye not? and having ears, hear ye not? and do ye not remember?

¹⁸Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu

¹⁹When I brake the five loaves among five thousand, how many baskets full of fragments took ye up? They say unto him, Twelve.

¹⁹da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.

²⁰And when the seven among four thousand, how many baskets full of fragments took ye up? And they said, Seven.

²⁰Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.

²¹And he said unto them, How is it that ye do not understand?

²¹Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?

²²And he cometh to Bethsaida; and they bring a blind man unto him, and besought him to touch him.

²²Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.

²³And he took the blind man by the hand, and led him out of the town; and when he had spit on his eyes, and put his hands upon him, he asked him if he saw ought.

²³Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.

²⁴And he looked up, and said, I see men as trees, walking.

²⁴Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.

²⁵After that he put his hands again upon his eyes, and made him look up: and he was restored, and saw every man clearly.

²⁵Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.

²⁶And he sent him away to his house, saying, Neither go into the town, nor tell it to any in the town.

²⁶Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.

²⁷And Jesus went out, and his disciples, into the towns of Caesarea Philippi: and by the way he asked his disciples, saying unto them, Whom do men say that I am?

²⁷Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?

²⁸And they answered, John the Baptist; but some say, Elias; and others, One of the prophets.

²⁸De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.

²⁹And he saith unto them, But whom say ye that I am? And Peter answereth and saith unto him, Thou art the Christ.

²⁹Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.

³⁰And he charged them that they should tell no man of him.

³⁰Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.

³¹And he began to teach them, that the Son of man must suffer many things, and be rejected of the elders, and of the chief priests, and scribes, and be killed, and after three days rise again.

³¹Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.

³²And he spake that saying openly. And Peter took him, and began to rebuke him.

³²Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

³³But when he had turned about and looked on his disciples, he rebuked Peter, saying, Get thee behind me, Satan: for thou savourest not the things that be of God, but the things that be of men.

³³Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

³⁴And when he had called the people unto him with his disciples also, he said unto them, Whosoever will come after me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me.

³⁴Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.

³⁵For whosoever will save his life shall lose it; but whosoever shall lose his life for my sake and the gospel's, the same shall save it.

³⁵For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.

³⁶For what shall it profit a man, if he shall gain the whole world, and lose his own soul?

³⁶For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?

³⁷Or what shall a man give in exchange for his soul?

³⁷For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?

³⁸Whosoever therefore shall be ashamed of me and of my words in this adulterous and sinful generation; of him also shall the Son of man be ashamed, when he cometh in the glory of his Father with the holy angels.

³⁸For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.