¹Then came to Jesus scribes and Pharisees, which were of Jerusalem, saying,

¹Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.

²Why do thy disciples transgress the tradition of the elders? for they wash not their hands when they eat bread.

²Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.

³But he answered and said unto them, Why do ye also transgress the commandment of God by your tradition?

³Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?

⁴For God commanded, saying, Honour thy father and mother: and, He that curseth father or mother, let him die the death.

⁴For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

⁵But ye say, Whosoever shall say to his father or his mother, It is a gift, by whatsoever thou mightest be profited by me;

⁵men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.

⁶And honour not his father or his mother, he shall be free. Thus have ye made the commandment of God of none effect by your tradition.

⁶Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.

⁷Ye hypocrites, well did Esaias prophesy of you, saying,

⁷I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:

⁸This people draweth nigh unto me with their mouth, and honoureth me with their lips; but their heart is far from me.

⁸Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;

⁹But in vain they do worship me, teaching for doctrines the commandments of men.

⁹men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

¹⁰And he called the multitude, and said unto them, Hear, and understand:

¹⁰Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:

¹¹Not that which goeth into the mouth defileth a man; but that which cometh out of the mouth, this defileth a man.

¹¹Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.

¹²Then came his disciples, and said unto him, Knowest thou that the Pharisees were offended, after they heard this saying?

¹²Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?

¹³But he answered and said, Every plant, which my heavenly Father hath not planted, shall be rooted up.

¹³Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.

¹⁴Let them alone: they be blind leaders of the blind. And if the blind lead the blind, both shall fall into the ditch.

¹⁴La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.

¹⁵Then answered Peter and said unto him, Declare unto us this parable.

¹⁵Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!

¹⁶And Jesus said, Are ye also yet without understanding?

¹⁶Men han sa: Er også I ennu uforstandige?

¹⁷Do not ye yet understand, that whatsoever entereth in at the mouth goeth into the belly, and is cast out into the draught?

¹⁷Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?

¹⁸But those things which proceed out of the mouth come forth from the heart; and they defile the man.

¹⁸Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.

¹⁹For out of the heart proceed evil thoughts, murders, adulteries, fornications, thefts, false witness, blasphemies:

¹⁹For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.

²⁰These are the things which defile a man: but to eat with unwashen hands defileth not a man.

²⁰Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

²¹Then Jesus went thence, and departed into the coasts of Tyre and Sidon.

²¹Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.

²²And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, O Lord, thou son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.

²²Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.

²³But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.

²³Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.

²⁴But he answered and said, I am not sent but unto the lost sheep of the house of Israel.

²⁴Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.

²⁵Then came she and worshipped him, saying, Lord, help me.

²⁵Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!

²⁶But he answered and said, It is not meet to take the children's bread, and to cast it to dogs.

²⁶Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

²⁷And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.

²⁷Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.

²⁸Then Jesus answered and said unto her, O woman, great is thy faith: be it unto thee even as thou wilt. And her daughter was made whole from that very hour.

²⁸Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.

²⁹And Jesus departed from thence, and came nigh unto the sea of Galilee; and went up into a mountain, and sat down there.

²⁹Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.

³⁰And great multitudes came unto him, having with them those that were lame, blind, dumb, maimed, and many others, and cast them down at Jesus' feet; and he healed them:

³⁰Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,

³¹Insomuch that the multitude wondered, when they saw the dumb to speak, the maimed to be whole, the lame to walk, and the blind to see: and they glorified the God of Israel.

³¹så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.

³²Then Jesus called his disciples unto him, and said, I have compassion on the multitude, because they continue with me now three days, and have nothing to eat: and I will not send them away fasting, lest they faint in the way.

³²Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.

³³And his disciples say unto him, Whence should we have so much bread in the wilderness, as to fill so great a multitude?

³³Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?

³⁴And Jesus saith unto them, How many loaves have ye? And they said, Seven, and a few little fishes.

³⁴Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.

³⁵And he commanded the multitude to sit down on the ground.

³⁵Da bød han folket sette sig ned på jorden,

³⁶And he took the seven loaves and the fishes, and gave thanks, and brake them, and gave to his disciples, and the disciples to the multitude.

³⁶og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.

³⁷And they did all eat, and were filled: and they took up of the broken meat that was left seven baskets full.

³⁷Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.

³⁸And they that did eat were four thousand men, beside women and children.

³⁸Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.

³⁹And he sent away the multitude, and took ship, and came into the coasts of Magdala.

³⁹Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.