¹And it came to pass, that when Jesus had finished these sayings, he departed from Galilee, and came into the coasts of Judaea beyond Jordan;

¹Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan.

²And great multitudes followed him; and he healed them there.

²Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der.

³The Pharisees also came unto him, tempting him, and saying unto him, Is it lawful for a man to put away his wife for every cause?

³Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld?

⁴And he answered and said unto them, Have ye not read, that he which made them at the beginning made them male and female,

⁴Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne

⁵And said, For this cause shall a man leave father and mother, and shall cleave to his wife: and they twain shall be one flesh?

⁵og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød?

⁶Wherefore they are no more twain, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.

⁶Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.

⁷They say unto him, Why did Moses then command to give a writing of divorcement, and to put her away?

⁷De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne?

⁸He saith unto them, Moses because of the hardness of your hearts suffered you to put away your wives: but from the beginning it was not so.

⁸Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således.

⁹And I say unto you, Whosoever shall put away his wife, except it be for fornication, and shall marry another, committeth adultery: and whoso marrieth her which is put away doth commit adultery.

⁹Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

¹⁰His disciples say unto him, If the case of the man be so with his wife, it is not good to marry.

¹⁰Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig.

¹¹But he said unto them, All men cannot receive this saying, save they to whom it is given.

¹¹Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt.

¹²For there are some eunuchs, which were so born from their mother's womb: and there are some eunuchs, which were made eunuchs of men: and there be eunuchs, which have made themselves eunuchs for the kingdom of heaven's sake. He that is able to receive it, let him receive it.

¹²For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det!

¹³Then were there brought unto him little children, that he should put his hands on them, and pray: and the disciples rebuked them.

¹³Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem.

¹⁴But Jesus said, Suffer little children, and forbid them not, to come unto me: for of such is the kingdom of heaven.

¹⁴Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til.

¹⁵And he laid his hands on them, and departed thence.

¹⁵Og han la sine hender på dem og drog derfra.

¹⁶And, behold, one came and said unto him, Good Master, what good thing shall I do, that I may have eternal life?

¹⁶Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv?

¹⁷And he said unto him, Why callest thou me good? there is none good but one, that is, God: but if thou wilt enter into life, keep the commandments.

¹⁷Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene!

¹⁸He saith unto him, Which? Jesus said, Thou shalt do no murder, Thou shalt not commit adultery, Thou shalt not steal, Thou shalt not bear false witness,

¹⁸Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd,

¹⁹Honour thy father and thy mother: and, Thou shalt love thy neighbour as thyself.

¹⁹hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv.

²⁰The young man saith unto him, All these things have I kept from my youth up: what lack I yet?

²⁰Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu?

²¹Jesus said unto him, If thou wilt be perfect, go and sell that thou hast, and give to the poor, and thou shalt have treasure in heaven: and come and follow me.

²¹Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

²²But when the young man heard that saying, he went away sorrowful: for he had great possessions.

²²Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.

²³Then said Jesus unto his disciples, Verily I say unto you, That a rich man shall hardly enter into the kingdom of heaven.

²³Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.

²⁴And again I say unto you, It is easier for a camel to go through the eye of a needle, than for a rich man to enter into the kingdom of God.

²⁴Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

²⁵When his disciples heard it, they were exceedingly amazed, saying, Who then can be saved?

²⁵Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?

²⁶But Jesus beheld them, and said unto them, With men this is impossible; but with God all things are possible.

²⁶Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.

²⁷Then answered Peter and said unto him, Behold, we have forsaken all, and followed thee; what shall we have therefore?

²⁷Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få?

²⁸And Jesus said unto them, Verily I say unto you, That ye which have followed me, in the regeneration when the Son of man shall sit in the throne of his glory, ye also shall sit upon twelve thrones, judging the twelve tribes of Israel.

²⁸Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

²⁹And every one that hath forsaken houses, or brethren, or sisters, or father, or mother, or wife, or children, or lands, for my name's sake, shall receive an hundredfold, and shall inherit everlasting life.

²⁹Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv.

³⁰But many that are first shall be last; and the last shall be first.

³⁰Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.