¹For the kingdom of heaven is like unto a man that is an householder, which went out early in the morning to hire labourers into his vineyard.

¹For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

²And when he had agreed with the labourers for a penny a day, he sent them into his vineyard.

²Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

³And he went out about the third hour, and saw others standing idle in the marketplace,

³Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

⁴And said unto them; Go ye also into the vineyard, and whatsoever is right I will give you. And they went their way.

⁴og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

⁵Again he went out about the sixth and ninth hour, and did likewise.

⁵Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

⁶And about the eleventh hour he went out, and found others standing idle, and saith unto them, Why stand ye here all the day idle?

⁶Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

⁷They say unto him, Because no man hath hired us. He saith unto them, Go ye also into the vineyard; and whatsoever is right, that shall ye receive.

⁷De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

⁸So when even was come, the lord of the vineyard saith unto his steward, Call the labourers, and give them their hire, beginning from the last unto the first.

⁸Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

⁹And when they came that were hired about the eleventh hour, they received every man a penny.

⁹Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

¹⁰But when the first came, they supposed that they should have received more; and they likewise received every man a penny.

¹⁰Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

¹¹And when they had received it, they murmured against the goodman of the house,

¹¹Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

¹²Saying, These last have wrought but one hour, and thou hast made them equal unto us, which have borne the burden and heat of the day.

¹²Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

¹³But he answered one of them, and said, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a penny?

¹³Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

¹⁴Take that thine is, and go thy way: I will give unto this last, even as unto thee.

¹⁴Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

¹⁵Is it not lawful for me to do what I will with mine own? Is thine eye evil, because I am good?

¹⁵Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

¹⁶So the last shall be first, and the first last: for many be called, but few chosen.

¹⁶Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

¹⁷And Jesus going up to Jerusalem took the twelve disciples apart in the way, and said unto them,

¹⁷Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:

¹⁸Behold, we go up to Jerusalem; and the Son of man shall be betrayed unto the chief priests and unto the scribes, and they shall condemn him to death,

¹⁸Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden

¹⁹And shall deliver him to the Gentiles to mock, and to scourge, and to crucify him: and the third day he shall rise again.

¹⁹og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

²⁰Then came to him the mother of Zebedees children with her sons, worshipping him, and desiring a certain thing of him.

²⁰Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.

²¹And he said unto her, What wilt thou? She saith unto him, Grant that these my two sons may sit, the one on thy right hand, and the other on the left, in thy kingdom.

²¹Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

²²But Jesus answered and said, Ye know not what ye ask. Are ye able to drink of the cup that I shall drink of, and to be baptized with the baptism that I am baptized with? They say unto him, We are able.

²²Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.

²³And he saith unto them, Ye shall drink indeed of my cup, and be baptized with the baptism that I am baptized with: but to sit on my right hand, and on my left, is not mine to give, but it shall be given to them for whom it is prepared of my Father.

²³Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

²⁴And when the ten heard it, they were moved with indignation against the two brethren.

²⁴Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.

²⁵But Jesus called them unto him, and said, Ye know that the princes of the Gentiles exercise dominion over them, and they that are great exercise authority upon them.

²⁵Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

²⁶But it shall not be so among you: but whosoever will be great among you, let him be your minister;

²⁶Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,

²⁷And whosoever will be chief among you, let him be your servant:

²⁷og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,

²⁸Even as the Son of man came not to be ministered unto, but to minister, and to give his life a ransom for many.

²⁸likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

²⁹And as they departed from Jericho, a great multitude followed him.

²⁹Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

³⁰And, behold, two blind men sitting by the way side, when they heard that Jesus passed by, cried out, saying, Have mercy on us, O Lord, thou son of David.

³⁰Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

³¹And the multitude rebuked them, because they should hold their peace: but they cried the more, saying, Have mercy on us, O Lord, thou son of David.

³¹Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

³²And Jesus stood still, and called them, and said, What will ye that I shall do unto you?

³²Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

³³They say unto him, Lord, that our eyes may be opened.

³³De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

³⁴So Jesus had compassion on them, and touched their eyes: and immediately their eyes received sight, and they followed him.

³⁴Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.