¹Then spake Jesus to the multitude, and to his disciples,

¹Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa:

²Saying The scribes and the Pharisees sit in Moses' seat:

²På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.

³All therefore whatsoever they bid you observe, that observe and do; but do not ye after their works: for they say, and do not.

³Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke;

⁴For they bind heavy burdens and grievous to be borne, and lay them on men's shoulders; but they themselves will not move them with one of their fingers.

⁴de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.

⁵But all their works they do for to be seen of men: they make broad their phylacteries, and enlarge the borders of their garments,

⁵Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store,

⁶And love the uppermost rooms at feasts, and the chief seats in the synagogues,

⁶og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene

⁷And greetings in the markets, and to be called of men, Rabbi, Rabbi.

⁷og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene.

⁸But be not ye called Rabbi: for one is your Master, even Christ; and all ye are brethren.

⁸Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre.

⁹And call no man your father upon the earth: for one is your Father, which is in heaven.

⁹Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen.

¹⁰Neither be ye called masters: for one is your Master, even Christ.

¹⁰Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus.

¹¹But he that is greatest among you shall be your servant.

¹¹Men den største blandt eder skal være eders tjener.

¹²And whosoever shall exalt himself shall be abased; and he that shall humble himself shall be exalted.

¹²Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

¹³But woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye shut up the kingdom of heaven against men: for ye neither go in yourselves, neither suffer ye them that are entering to go in.

¹³Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.

¹⁴Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye devour widows' houses, and for a pretence make long prayer: therefore ye shall receive the greater damnation.

¹⁴Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom.

¹⁵Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye compass sea and land to make one proselyte, and when he is made, ye make him twofold more the child of hell than yourselves.

¹⁵Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er!

¹⁶Woe unto you, ye blind guides, which say, Whosoever shall swear by the temple, it is nothing; but whosoever shall swear by the gold of the temple, he is a debtor!

¹⁶Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet!

¹⁷Ye fools and blind: for whether is greater, the gold, or the temple that sanctifieth the gold?

¹⁷I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet?

¹⁸And, Whosoever shall swear by the altar, it is nothing; but whosoever sweareth by the gift that is upon it, he is guilty.

¹⁸Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet.

¹⁹Ye fools and blind: for whether is greater, the gift, or the altar that sanctifieth the gift?

¹⁹I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven?

²⁰Whoso therefore shall swear by the altar, sweareth by it, and by all things thereon.

²⁰Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det,

²¹And whoso shall swear by the temple, sweareth by it, and by him that dwelleth therein.

²¹og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det,

²²And he that shall swear by heaven, sweareth by the throne of God, and by him that sitteth thereon.

²²og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.

²³Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye pay tithe of mint and anise and cummin, and have omitted the weightier matters of the law, judgment, mercy, and faith: these ought ye to have done, and not to leave the other undone.

²³Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.

²⁴Ye blind guides, which strain at a gnat, and swallow a camel.

²⁴I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!

²⁵Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye make clean the outside of the cup and of the platter, but within they are full of extortion and excess.

²⁵Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet!

²⁶Thou blind Pharisee, cleanse first that which is within the cup and platter, that the outside of them may be clean also.

²⁶Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig!

²⁷Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye are like unto whited sepulchres, which indeed appear beautiful outward, but are within full of dead men's bones, and of all uncleanness.

²⁷Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet!

²⁸Even so ye also outwardly appear righteous unto men, but within ye are full of hypocrisy and iniquity.

²⁸Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.

²⁹Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! because ye build the tombs of the prophets, and garnish the sepulchres of the righteous,

²⁹Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier:

³⁰And say, If we had been in the days of our fathers, we would not have been partakers with them in the blood of the prophets.

³⁰Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod!

³¹Wherefore ye be witnesses unto yourselves, that ye are the children of them which killed the prophets.

³¹Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel;

³²Fill ye up then the measure of your fathers.

³²fyll da også I eders fedres mål!

³³Ye serpents, ye generation of vipers, how can ye escape the damnation of hell?

³³I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom?

³⁴Wherefore, behold, I send unto you prophets, and wise men, and scribes: and some of them ye shall kill and crucify; and some of them shall ye scourge in your synagogues, and persecute them from city to city:

³⁴Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by,

³⁵That upon you may come all the righteous blood shed upon the earth, from the blood of righteous Abel unto the blood of Zacharias son of Barachias, whom ye slew between the temple and the altar.

³⁵forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret;

³⁶Verily I say unto you, All these things shall come upon this generation.

³⁶sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.

³⁷O Jerusalem, Jerusalem, thou that killest the prophets, and stonest them which are sent unto thee, how often would I have gathered thy children together, even as a hen gathereth her chickens under her wings, and ye would not!

³⁷Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.

³⁸Behold, your house is left unto you desolate.

³⁸Se, eders hus skal lates eder øde.

³⁹For I say unto you, Ye shall not see me henceforth, till ye shall say, Blessed is he that cometh in the name of the Lord.

³⁹For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!