¹And Jesus answered and spake unto them again by parables, and said,

¹Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

²The kingdom of heaven is like unto a certain king, which made a marriage for his son,

²Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

³And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.

³Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

⁴Again, he sent forth other servants, saying, Tell them which are bidden, Behold, I have prepared my dinner: my oxen and my fatlings are killed, and all things are ready: come unto the marriage.

⁴Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

⁵But they made light of it, and went their ways, one to his farm, another to his merchandise:

⁵Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

⁶And the remnant took his servants, and entreated them spitefully, and slew them.

⁶og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

⁷But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.

⁷Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

⁸Then saith he to his servants, The wedding is ready, but they which were bidden were not worthy.

⁸Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

⁹Go ye therefore into the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage.

⁹gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

¹⁰So those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was furnished with guests.

¹⁰Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

¹¹And when the king came in to see the guests, he saw there a man which had not on a wedding garment:

¹¹Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

¹²And he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding garment? And he was speechless.

¹²Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

¹³Then said the king to the servants, Bind him hand and foot, and take him away, and cast him into outer darkness, there shall be weeping and gnashing of teeth.

¹³Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

¹⁴For many are called, but few are chosen.

¹⁴For mange er kalt, men få er utvalgt.

¹⁵Then went the Pharisees, and took counsel how they might entangle him in his talk.

¹⁵Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

¹⁶And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any man: for thou regardest not the person of men.

¹⁶Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

¹⁷Tell us therefore, What thinkest thou? Is it lawful to give tribute unto Caesar, or not?

¹⁷Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

¹⁸But Jesus perceived their wickedness, and said, Why tempt ye me, ye hypocrites?

¹⁸Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

¹⁹Shew me the tribute money. And they brought unto him a penny.

¹⁹Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

²⁰And he saith unto them, Whose is this image and superscription?

²⁰Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

²¹They say unto him, Caesar's. Then saith he unto them, Render therefore unto Caesar the things which are Caesar's; and unto God the things that are God's.

²¹De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

²²When they had heard these words, they marvelled, and left him, and went their way.

²²Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

²³The same day came to him the Sadducees, which say that there is no resurrection, and asked him,

²³Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

²⁴Saying, Master, Moses said, If a man die, having no children, his brother shall marry his wife, and raise up seed unto his brother.

²⁴Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.

²⁵Now there were with us seven brethren: and the first, when he had married a wife, deceased, and, having no issue, left his wife unto his brother:

²⁵Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.

²⁶Likewise the second also, and the third, unto the seventh.

²⁶Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.

²⁷And last of all the woman died also.

²⁷Men sist av alle døde kvinnen.

²⁸Therefore in the resurrection whose wife shall she be of the seven? for they all had her.

²⁸Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.

²⁹Jesus answered and said unto them, Ye do err, not knowing the scriptures, nor the power of God.

²⁹Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

³⁰For in the resurrection they neither marry, nor are given in marriage, but are as the angels of God in heaven.

³⁰For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

³¹But as touching the resurrection of the dead, have ye not read that which was spoken unto you by God, saying,

³¹Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:

³²I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? God is not the God of the dead, but of the living.

³²Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

³³And when the multitude heard this, they were astonished at his doctrine.

³³Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

³⁴But when the Pharisees had heard that he had put the Sadducees to silence, they were gathered together.

³⁴Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

³⁵Then one of them, which was a lawyer, asked him a question, tempting him, and saying,

³⁵og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:

³⁶Master, which is the great commandment in the law?

³⁶Mester! hvilket bud er det største i loven?

³⁷Jesus said unto him, Thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy mind.

³⁷Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

³⁸This is the first and great commandment.

³⁸Dette er det største og første bud.

³⁹And the second is like unto it, Thou shalt love thy neighbour as thyself.

³⁹Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

⁴⁰On these two commandments hang all the law and the prophets.

⁴⁰På disse to bud hviler hele loven og profetene.

⁴¹While the Pharisees were gathered together, Jesus asked them,

⁴¹Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

⁴²Saying, What think ye of Christ? whose son is he? They say unto him, The son of David.

⁴²Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.

⁴³He saith unto them, How then doth David in spirit call him Lord, saying,

⁴³Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:

⁴⁴The LORD said unto my Lord, Sit thou on my right hand, till I make thine enemies thy footstool?

⁴⁴Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!

⁴⁵If David then call him Lord, how is he his son?

⁴⁵Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

⁴⁶And no man was able to answer him a word, neither durst any man from that day forth ask him any more questions.

⁴⁶Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.