¹And it came to pass, when Jesus had finished all these sayings, he said unto his disciples,

¹Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:

²Ye know that after two days is the feast of the passover, and the Son of man is betrayed to be crucified.

²I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.

³Then assembled together the chief priests, and the scribes, and the elders of the people, unto the palace of the high priest, who was called Caiaphas,

³Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,

⁴And consulted that they might take Jesus by subtilty, and kill him.

⁴og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.

⁵But they said, Not on the feast day, lest there be an uproar among the people.

⁵Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

⁶Now when Jesus was in Bethany, in the house of Simon the leper,

⁶Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,

⁷There came unto him a woman having an alabaster box of very precious ointment, and poured it on his head, as he sat at meat.

⁷da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.

⁸But when his disciples saw it, they had indignation, saying, To what purpose is this waste?

⁸Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?

⁹For this ointment might have been sold for much, and given to the poor.

⁹Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.

¹⁰When Jesus understood it, he said unto them, Why trouble ye the woman? for she hath wrought a good work upon me.

¹⁰Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.

¹¹For ye have the poor always with you; but me ye have not always.

¹¹For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

¹²For in that she hath poured this ointment on my body, she did it for my burial.

¹²For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.

¹³Verily I say unto you, Wheresoever this gospel shall be preached in the whole world, there shall also this, that this woman hath done, be told for a memorial of her.

¹³Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.

¹⁴Then one of the twelve, called Judas Iscariot, went unto the chief priests,

¹⁴Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene

¹⁵And said unto them, What will ye give me, and I will deliver him unto you? And they covenanted with him for thirty pieces of silver.

¹⁵og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.

¹⁶And from that time he sought opportunity to betray him.

¹⁶Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.

¹⁷Now the first day of the feast of unleavened bread the disciples came to Jesus, saying unto him, Where wilt thou that we prepare for thee to eat the passover?

¹⁷Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?

¹⁸And he said, Go into the city to such a man, and say unto him, The Master saith, My time is at hand; I will keep the passover at thy house with my disciples.

¹⁸Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.

¹⁹And the disciples did as Jesus had appointed them; and they made ready the passover.

¹⁹Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.

²⁰Now when the even was come, he sat down with the twelve.

²⁰Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.

²¹And as they did eat, he said, Verily I say unto you, that one of you shall betray me.

²¹Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

²²And they were exceeding sorrowful, and began every one of them to say unto him, Lord, is it I?

²²Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?

²³And he answered and said, He that dippeth his hand with me in the dish, the same shall betray me.

²³Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.

²⁴The Son of man goeth as it is written of him: but woe unto that man by whom the Son of man is betrayed! it had been good for that man if he had not been born.

²⁴Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

²⁵Then Judas, which betrayed him, answered and said, Master, is it I? He said unto him, Thou hast said.

²⁵Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.

²⁶And as they were eating, Jesus took bread, and blessed it, and brake it, and gave it to the disciples, and said, Take, eat; this is my body.

²⁶Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

²⁷And he took the cup, and gave thanks, and gave it to them, saying, Drink ye all of it;

²⁷Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!

²⁸For this is my blood of the new testament, which is shed for many for the remission of sins.

²⁸For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.

²⁹But I say unto you, I will not drink henceforth of this fruit of the vine, until that day when I drink it new with you in my Father's kingdom.

²⁹Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.

³⁰And when they had sung an hymn, they went out into the mount of Olives.

³⁰Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

³¹Then saith Jesus unto them, All ye shall be offended because of me this night: for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep of the flock shall be scattered abroad.

³¹Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.

³²But after I am risen again, I will go before you into Galilee.

³²Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

³³Peter answered and said unto him, Though all men shall be offended because of thee, yet will I never be offended.

³³Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.

³⁴Jesus said unto him, Verily I say unto thee, That this night, before the cock crow, thou shalt deny me thrice.

³⁴Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.

³⁵Peter said unto him, Though I should die with thee, yet will I not deny thee. Likewise also said all the disciples.

³⁵Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.

³⁶Then cometh Jesus with them unto a place called Gethsemane, and saith unto the disciples, Sit ye here, while I go and pray yonder.

³⁶Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!

³⁷And he took with him Peter and the two sons of Zebedee, and began to be sorrowful and very heavy.

³⁷Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.

³⁸Then saith he unto them, My soul is exceeding sorrowful, even unto death: tarry ye here, and watch with me.

³⁸Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!

³⁹And he went a little farther, and fell on his face, and prayed, saying, O my Father, if it be possible, let this cup pass from me: nevertheless not as I will, but as thou wilt.

³⁹Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!

⁴⁰And he cometh unto the disciples, and findeth them asleep, and saith unto Peter, What, could ye not watch with me one hour?

⁴⁰Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!

⁴¹Watch and pray, that ye enter not into temptation: the spirit indeed is willing, but the flesh is weak.

⁴¹Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

⁴²He went away again the second time, and prayed, saying, O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, thy will be done.

⁴²Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!

⁴³And he came and found them asleep again: for their eyes were heavy.

⁴³Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.

⁴⁴And he left them, and went away again, and prayed the third time, saying the same words.

⁴⁴Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.

⁴⁵Then cometh he to his disciples, and saith unto them, Sleep on now, and take your rest: behold, the hour is at hand, and the Son of man is betrayed into the hands of sinners.

⁴⁵Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;

⁴⁶Rise, let us be going: behold, he is at hand that doth betray me.

⁴⁶stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

⁴⁷And while he yet spake, lo, Judas, one of the twelve, came, and with him a great multitude with swords and staves, from the chief priests and elders of the people.

⁴⁷Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.

⁴⁸Now he that betrayed him gave them a sign, saying, Whomsoever I shall kiss, that same is he: hold him fast.

⁴⁸Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!

⁴⁹And forthwith he came to Jesus, and said, Hail, master; and kissed him.

⁴⁹Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.

⁵⁰And Jesus said unto him, Friend, wherefore art thou come? Then came they, and laid hands on Jesus and took him.

⁵⁰Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.

⁵¹And, behold, one of them which were with Jesus stretched out his hand, and drew his sword, and struck a servant of the high priest's, and smote off his ear.

⁵¹Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

⁵²Then said Jesus unto him, Put up again thy sword into his place: for all they that take the sword shall perish with the sword.

⁵²Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

⁵³Thinkest thou that I cannot now pray to my Father, and he shall presently give me more than twelve legions of angels?

⁵³Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?

⁵⁴But how then shall the scriptures be fulfilled, that thus it must be?

⁵⁴Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?

⁵⁵In that same hour said Jesus to the multitudes, Are ye come out as against a thief with swords and staves for to take me? I sat daily with you teaching in the temple, and ye laid no hold on me.

⁵⁵I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.

⁵⁶But all this was done, that the scriptures of the prophets might be fulfilled. Then all the disciples forsook him, and fled.

⁵⁶Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.

⁵⁷And they that had laid hold on Jesus led him away to Caiaphas the high priest, where the scribes and the elders were assembled.

⁵⁷Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.

⁵⁸But Peter followed him afar off unto the high priest's palace, and went in, and sat with the servants, to see the end.

⁵⁸Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.

⁵⁹Now the chief priests, and elders, and all the council, sought false witness against Jesus, to put him to death;

⁵⁹Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;

⁶⁰But found none: yea, though many false witnesses came, yet found they none. At the last came two false witnesses,

⁶⁰men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:

⁶¹And said, This fellow said, I am able to destroy the temple of God, and to build it in three days.

⁶¹Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.

⁶²And the high priest arose, and said unto him, Answerest thou nothing? what is it which these witness against thee?

⁶²Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?

⁶³But Jesus held his peace, And the high priest answered and said unto him, I adjure thee by the living God, that thou tell us whether thou be the Christ, the Son of God.

⁶³Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.

⁶⁴Jesus saith unto him, Thou hast said: nevertheless I say unto you, Hereafter shall ye see the Son of man sitting on the right hand of power, and coming in the clouds of heaven.

⁶⁴Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.

⁶⁵Then the high priest rent his clothes, saying, He hath spoken blasphemy; what further need have we of witnesses? behold, now ye have heard his blasphemy.

⁶⁵Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!

⁶⁶What think ye? They answered and said, He is guilty of death.

⁶⁶Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.

⁶⁷Then did they spit in his face, and buffeted him; and others smote him with the palms of their hands,

⁶⁷Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker

⁶⁸Saying, Prophesy unto us, thou Christ, Who is he that smote thee?

⁶⁸og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?

⁶⁹Now Peter sat without in the palace: and a damsel came unto him, saying, Thou also wast with Jesus of Galilee.

⁶⁹Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.

⁷⁰But he denied before them all, saying, I know not what thou sayest.

⁷⁰Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.

⁷¹And when he was gone out into the porch, another maid saw him, and said unto them that were there, This fellow was also with Jesus of Nazareth.

⁷¹Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.

⁷²And again he denied with an oath, I do not know the man.

⁷²Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.

⁷³And after a while came unto him they that stood by, and said to Peter, Surely thou also art one of them; for thy speech bewrayeth thee.

⁷³Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.

⁷⁴Then began he to curse and to swear, saying, I know not the man. And immediately the cock crew.

⁷⁴Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.

⁷⁵And Peter remembered the word of Jesus, which said unto him, Before the cock crow, thou shalt deny me thrice. And he went out, and wept bitterly.

⁷⁵Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.