King James Version

Norwegian

Matthew

27

1When the morning was come, all the chief priests and elders of the people took counsel against Jesus to put him to death:
1Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,
2And when they had bound him, they led him away, and delivered him to Pontius Pilate the governor.
2og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.
3Then Judas, which had betrayed him, when he saw that he was condemned, repented himself, and brought again the thirty pieces of silver to the chief priests and elders,
3Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:
4Saying, I have sinned in that I have betrayed the innocent blood. And they said, What is that to us? see thou to that.
4Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!
5And he cast down the pieces of silver in the temple, and departed, and went and hanged himself.
5Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.
6And the chief priests took the silver pieces, and said, It is not lawful for to put them into the treasury, because it is the price of blood.
6Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.
7And they took counsel, and bought with them the potter's field, to bury strangers in.
7Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.
8Wherefore that field was called, The field of blood, unto this day.
8Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.
9Then was fulfilled that which was spoken by Jeremy the prophet, saying, And they took the thirty pieces of silver, the price of him that was valued, whom they of the children of Israel did value;
9Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,
10And gave them for the potter's field, as the Lord appointed me.
10og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.
11And Jesus stood before the governor: and the governor asked him, saying, Art thou the King of the Jews? And Jesus said unto him, Thou sayest.
11Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.
12And when he was accused of the chief priests and elders, he answered nothing.
12Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.
13Then said Pilate unto him, Hearest thou not how many things they witness against thee?
13Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?
14And he answered him to never a word; insomuch that the governor marvelled greatly.
14Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.
15Now at that feast the governor was wont to release unto the people a prisoner, whom they would.
15Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.
16And they had then a notable prisoner, called Barabbas.
16Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.
17Therefore when they were gathered together, Pilate said unto them, Whom will ye that I release unto you? Barabbas, or Jesus which is called Christ?
17Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?
18For he knew that for envy they had delivered him.
18For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.
19When he was set down on the judgment seat, his wife sent unto him, saying, Have thou nothing to do with that just man: for I have suffered many things this day in a dream because of him.
19Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.
20But the chief priests and elders persuaded the multitude that they should ask Barabbas, and destroy Jesus.
20Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.
21The governor answered and said unto them, Whether of the twain will ye that I release unto you? They said, Barabbas.
21Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!
22Pilate saith unto them, What shall I do then with Jesus which is called Christ? They all say unto him, Let him be crucified.
22Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!
23And the governor said, Why, what evil hath he done? But they cried out the more, saying, Let him be crucified.
23Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!
24When Pilate saw that he could prevail nothing, but that rather a tumult was made, he took water, and washed his hands before the multitude, saying, I am innocent of the blood of this just person: see ye to it.
24Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!
25Then answered all the people, and said, His blood be on us, and on our children.
25Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!
26Then released he Barabbas unto them: and when he had scourged Jesus, he delivered him to be crucified.
26Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
27Then the soldiers of the governor took Jesus into the common hall, and gathered unto him the whole band of soldiers.
27Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.
28And they stripped him, and put on him a scarlet robe.
28Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,
29And when they had platted a crown of thorns, they put it upon his head, and a reed in his right hand: and they bowed the knee before him, and mocked him, saying, Hail, King of the Jews!
29og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!
30And they spit upon him, and took the reed, and smote him on the head.
30Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.
31And after that they had mocked him, they took the robe off from him, and put his own raiment on him, and led him away to crucify him.
31Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.
32And as they came out, they found a man of Cyrene, Simon by name: him they compelled to bear his cross.
32Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.
33And when they were come unto a place called Golgotha, that is to say, a place of a skull,
33Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,
34They gave him vinegar to drink mingled with gall: and when he had tasted thereof, he would not drink.
34gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.
35And they crucified him, and parted his garments, casting lots: that it might be fulfilled which was spoken by the prophet, They parted my garments among them, and upon my vesture did they cast lots.
35De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;
36And sitting down they watched him there;
36og de satt der og holdt vakt over ham.
37And set up over his head his accusation written, THIS IS JESUS THE KING OF THE JEWS.
37Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.
38Then were there two thieves crucified with him, one on the right hand, and another on the left.
38Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.
39And they that passed by reviled him, wagging their heads,
39Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:
40And saying, Thou that destroyest the temple, and buildest it in three days, save thyself. If thou be the Son of God, come down from the cross.
40Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!
41Likewise also the chief priests mocking him, with the scribes and elders, said,
41Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:
42He saved others; himself he cannot save. If he be the King of Israel, let him now come down from the cross, and we will believe him.
42Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!
43He trusted in God; let him deliver him now, if he will have him: for he said, I am the Son of God.
43Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.
44The thieves also, which were crucified with him, cast the same in his teeth.
44På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.
45Now from the sixth hour there was darkness over all the land unto the ninth hour.
45Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.
46And about the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is to say, My God, my God, why hast thou forsaken me?
46Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
47Some of them that stood there, when they heard that, said, This man calleth for Elias.
47Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!
48And straightway one of them ran, and took a spunge, and filled it with vinegar, and put it on a reed, and gave him to drink.
48Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.
49The rest said, Let be, let us see whether Elias will come to save him.
49Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!
50Jesus, when he had cried again with a loud voice, yielded up the ghost.
50Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.
51And, behold, the veil of the temple was rent in twain from the top to the bottom; and the earth did quake, and the rocks rent;
51Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,
52And the graves were opened; and many bodies of the saints which slept arose,
52og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,
53And came out of the graves after his resurrection, and went into the holy city, and appeared unto many.
53og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.
54Now when the centurion, and they that were with him, watching Jesus, saw the earthquake, and those things that were done, they feared greatly, saying, Truly this was the Son of God.
54Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!
55And many women were there beholding afar off, which followed Jesus from Galilee, ministering unto him:
55Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;
56Among which was Mary Magdalene, and Mary the mother of James and Joses, and the mother of Zebedees children.
56blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.
57When the even was come, there came a rich man of Arimathaea, named Joseph, who also himself was Jesus' disciple:
57Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;
58He went to Pilate, and begged the body of Jesus. Then Pilate commanded the body to be delivered.
58han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.
59And when Joseph had taken the body, he wrapped it in a clean linen cloth,
59Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde
60And laid it in his own new tomb, which he had hewn out in the rock: and he rolled a great stone to the door of the sepulchre, and departed.
60og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.
61And there was Mary Magdalene, and the other Mary, sitting over against the sepulchre.
61Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.
62Now the next day, that followed the day of the preparation, the chief priests and Pharisees came together unto Pilate,
62Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus
63Saying, Sir, we remember that that deceiver said, while he was yet alive, After three days I will rise again.
63og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.
64Command therefore that the sepulchre be made sure until the third day, lest his disciples come by night, and steal him away, and say unto the people, He is risen from the dead: so the last error shall be worse than the first.
64Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.
65Pilate said unto them, Ye have a watch: go your way, make it as sure as ye can.
65Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!
66So they went, and made the sepulchre sure, sealing the stone, and setting a watch.
66De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.