1Hear my prayer, O LORD, and let my cry come unto thee.
1En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
2Hide not thy face from me in the day when I am in trouble; incline thine ear unto me: in the day when I call answer me speedily.
2Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
3For my days are consumed like smoke, and my bones are burned as an hearth.
3Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
4My heart is smitten, and withered like grass; so that I forget to eat my bread.
4For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
5By reason of the voice of my groaning my bones cleave to my skin.
5Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
6I am like a pelican of the wilderness: I am like an owl of the desert.
6For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
7I watch, and am as a sparrow alone upon the house top.
7Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
8Mine enemies reproach me all the day; and they that are mad against me are sworn against me.
8Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
9For I have eaten ashes like bread, and mingled my drink with weeping.
9Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. / {* JES 65, 15.}
10Because of thine indignation and thy wrath: for thou hast lifted me up, and cast me down.
10For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
11My days are like a shadow that declineth; and I am withered like grass.
11for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
12But thou, O LORD, shall endure for ever; and thy remembrance unto all generations.
12Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
13Thou shalt arise, and have mercy upon Zion: for the time to favour her, yea, the set time, is come.
13Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
14For thy servants take pleasure in her stones, and favour the dust thereof.
14Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
15So the heathen shall fear the name of the LORD, and all the kings of the earth thy glory.
15For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
16When the LORD shall build up Zion, he shall appear in his glory.
16Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
17He will regard the prayer of the destitute, and not despise their prayer.
17For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
18This shall be written for the generation to come: and the people which shall be created shall praise the LORD.
18Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
19For he hath looked down from the height of his sanctuary; from heaven did the LORD behold the earth;
19Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
20To hear the groaning of the prisoner; to loose those that are appointed to death;
20For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
21To declare the name of the LORD in Zion, and his praise in Jerusalem;
21for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
22When the people are gathered together, and the kingdoms, to serve the LORD.
22forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
23He weakened my strength in the way; he shortened my days.
23når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
24I said, O my God, take me not away in the midst of my days: thy years are throughout all generations.
24Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
25Of old hast thou laid the foundation of the earth: and the heavens are the work of thy hands.
25Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
26They shall perish, but thou shalt endure: yea, all of them shall wax old like a garment; as a vesture shalt thou change them, and they shall be changed:
26Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
27But thou art the same, and thy years shall have no end.
27De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
28The children of thy servants shall continue, and their seed shall be established before thee.
28men du er den samme, og dine år får ingen ende.
29Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.