¹Bless the LORD, O my soul: and all that is within me, bless his holy name.

¹Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!

²Bless the LORD, O my soul, and forget not all his benefits:

²Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!

³Who forgiveth all thine iniquities; who healeth all thy diseases;

³Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,

⁴Who redeemeth thy life from destruction; who crowneth thee with lovingkindness and tender mercies;

⁴han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,

⁵Who satisfieth thy mouth with good things; so that thy youth is renewed like the eagle's.

⁵han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.}

⁶The LORD executeth righteousness and judgment for all that are oppressed.

⁶Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.

⁷He made known his ways unto Moses, his acts unto the children of Israel.

⁷Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

⁸The LORD is merciful and gracious, slow to anger, and plenteous in mercy.

⁸Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.

⁹He will not always chide: neither will he keep his anger for ever.

⁹Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.

¹⁰He hath not dealt with us after our sins; nor rewarded us according to our iniquities.

¹⁰Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.

¹¹For as the heaven is high above the earth, so great is his mercy toward them that fear him.

¹¹For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.

¹²As far as the east is from the west, so far hath he removed our transgressions from us.

¹²Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.

¹³Like as a father pitieth his children, so the LORD pitieth them that fear him.

¹³Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.

¹⁴For he knoweth our frame; he remembereth that we are dust.

¹⁴For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.

¹⁵As for man, his days are as grass: as a flower of the field, so he flourisheth.

¹⁵Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.

¹⁶For the wind passeth over it, and it is gone; and the place thereof shall know it no more.

¹⁶Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.

¹⁷But the mercy of the LORD is from everlasting to everlasting upon them that fear him, and his righteousness unto children's children;

¹⁷Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,

¹⁸To such as keep his covenant, and to those that remember his commandments to do them.

¹⁸mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.

¹⁹The LORD hath prepared his throne in the heavens; and his kingdom ruleth over all.

¹⁹Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.

²⁰Bless the LORD, ye his angels, that excel in strength, that do his commandments, hearkening unto the voice of his word.

²⁰Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!

²¹Bless ye the LORD, all ye his hosts; ye ministers of his, that do his pleasure.

²¹Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!

²²Bless the LORD, all his works in all places of his dominion: bless the LORD, O my soul.

²²Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!