¹O give thanks unto the LORD, for he is good: for his mercy endureth for ever.

¹Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

²Let the redeemed of the LORD say so, whom he hath redeemed from the hand of the enemy;

²Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,

³And gathered them out of the lands, from the east, and from the west, from the north, and from the south.

³og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

⁴They wandered in the wilderness in a solitary way; they found no city to dwell in.

⁴De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.

⁵Hungry and thirsty, their soul fainted in them.

⁵De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.

⁶Then they cried unto the LORD in their trouble, and he delivered them out of their distresses.

⁶Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,

⁷And he led them forth by the right way, that they might go to a city of habitation.

⁷og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.

⁸Oh that men would praise the LORD for his goodness, and for his wonderful works to the children of men!

⁸De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

⁹For he satisfieth the longing soul, and filleth the hungry soul with goodness.

⁹for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.

¹⁰Such as sit in darkness and in the shadow of death, being bound in affliction and iron;

¹⁰De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,

¹¹Because they rebelled against the words of God, and contemned the counsel of the most High:

¹¹fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.

¹²Therefore he brought down their heart with labour; they fell down, and there was none to help.

¹²Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.

¹³Then they cried unto the LORD in their trouble, and he saved them out of their distresses.

¹³Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

¹⁴He brought them out of darkness and the shadow of death, and brake their bands in sunder.

¹⁴Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.

¹⁵Oh that men would praise the LORD for his goodness, and for his wonderful works to the children of men!

¹⁵De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

¹⁶For he hath broken the gates of brass, and cut the bars of iron in sunder.

¹⁶for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.

¹⁷Fools because of their transgression, and because of their iniquities, are afflicted.

¹⁷De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;

¹⁸Their soul abhorreth all manner of meat; and they draw near unto the gates of death.

¹⁸deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.

¹⁹Then they cry unto the LORD in their trouble, and he saveth them out of their distresses.

¹⁹Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

²⁰He sent his word, and healed them, and delivered them from their destructions.

²⁰Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.

²¹Oh that men would praise the LORD for his goodness, and for his wonderful works to the children of men!

²¹De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

²²And let them sacrifice the sacrifices of thanksgiving, and declare his works with rejoicing.

²²og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.

²³They that go down to the sea in ships, that do business in great waters;

²³De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,

²⁴These see the works of the LORD, and his wonders in the deep.

²⁴de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.

²⁵For he commandeth, and raiseth the stormy wind, which lifteth up the waves thereof.

²⁵Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.

²⁶They mount up to the heaven, they go down again to the depths: their soul is melted because of trouble.

²⁶De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.

²⁷They reel to and fro, and stagger like a drunken man, and are at their wit's end.

²⁷De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.

²⁸Then they cry unto the LORD in their trouble, and he bringeth them out of their distresses.

²⁸Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.

²⁹He maketh the storm a calm, so that the waves thereof are still.

²⁹Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.

³⁰Then are they glad because they be quiet; so he bringeth them unto their desired haven.

³⁰Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.

³¹Oh that men would praise the LORD for his goodness, and for his wonderful works to the children of men!

³¹De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn

³²Let them exalt him also in the congregation of the people, and praise him in the assembly of the elders.

³²og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.

³³He turneth rivers into a wilderness, and the watersprings into dry ground;

³³Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,

³⁴A fruitful land into barrenness, for the wickedness of them that dwell therein.

³⁴et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.

³⁵He turneth the wilderness into a standing water, and dry ground into watersprings.

³⁵Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. / {* nemlig: for det frelste Israel.}

³⁶And there he maketh the hungry to dwell, that they may prepare a city for habitation;

³⁶Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.

³⁷And sow the fields, and plant vineyards, which may yield fruits of increase.

³⁷Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.

³⁸He blesseth them also, so that they are multiplied greatly; and suffereth not their cattle to decrease.

³⁸Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.

³⁹Again, they are minished and brought low through oppression, affliction, and sorrow.

³⁹Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.

⁴⁰He poureth contempt upon princes, and causeth them to wander in the wilderness, where there is no way.

⁴⁰Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,

⁴¹Yet setteth he the poor on high from affliction, and maketh him families like a flock.

⁴¹han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.

⁴²The righteous shall see it, and rejoice: and all iniquity shall stop her mouth.

⁴²De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.

⁴³Whoso is wise, and will observe these things, even they shall understand the lovingkindness of the LORD.

⁴³Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!