¹Many a time have they afflicted me from my youth, may Israel now say:

¹En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

²Many a time have they afflicted me from my youth: yet they have not prevailed against me.

²meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

³The plowers plowed upon my back: they made long their furrows.

³Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

⁴The LORD is righteous: he hath cut asunder the cords of the wicked.

⁴Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

⁵Let them all be confounded and turned back that hate Zion.

⁵De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

⁶Let them be as the grass upon the housetops, which withereth afore it groweth up:

⁶de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

⁷Wherewith the mower filleth not his hand; nor he that bindeth sheaves his bosom.

⁷Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

⁸Neither do they which go by say, The blessing of the LORD be upon you: we bless you in the name of the LORD.

⁸Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!