1Out of the depths have I cried unto thee, O LORD.
1En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
2Lord, hear my voice: let thine ears be attentive to the voice of my supplications.
2Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
3If thou, LORD, shouldest mark iniquities, O Lord, who shall stand?
3Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
4But there is forgiveness with thee, that thou mayest be feared.
4For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
5I wait for the LORD, my soul doth wait, and in his word do I hope.
5Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
6My soul waiteth for the Lord more than they that watch for the morning: I say, more than they that watch for the morning.
6Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
7Let Israel hope in the LORD: for with the LORD there is mercy, and with him is plenteous redemption.
7Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
8And he shall redeem Israel from all his iniquities.
8og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.