1In thee, O LORD, do I put my trust; let me never be ashamed: deliver me in thy righteousness.
1Til sangmesteren; en salme av David.
2Bow down thine ear to me; deliver me speedily: be thou my strong rock, for an house of defence to save me.
2Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
3For thou art my rock and my fortress; therefore for thy name's sake lead me, and guide me.
3Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
4Pull me out of the net that they have laid privily for me: for thou art my strength.
4For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
5Into thine hand I commit my spirit: thou hast redeemed me, O LORD God of truth.
5Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
6I have hated them that regard lying vanities: but I trust in the LORD.
6I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
7I will be glad and rejoice in thy mercy: for thou hast considered my trouble; thou hast known my soul in adversities;
7Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
8And hast not shut me up into the hand of the enemy: thou hast set my feet in a large room.
8Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
9Have mercy upon me, O LORD, for I am in trouble: mine eye is consumed with grief, yea, my soul and my belly.
9du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
10For my life is spent with grief, and my years with sighing: my strength faileth because of mine iniquity, and my bones are consumed.
10Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
11I was a reproach among all mine enemies, but especially among my neighbours, and a fear to mine acquaintance: they that did see me without fled from me.
11For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
12I am forgotten as a dead man out of mind: I am like a broken vessel.
12For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
13For I have heard the slander of many: fear was on every side: while they took counsel together against me, they devised to take away my life.
13Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
14But I trusted in thee, O LORD: I said, Thou art my God.
14For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
15My times are in thy hand: deliver me from the hand of mine enemies, and from them that persecute me.
15Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
16Make thy face to shine upon thy servant: save me for thy mercies' sake.
16I din hånd er mine tider*; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere! / {* 1KR 29, 30. SLM 139, 16.}
17Let me not be ashamed, O LORD; for I have called upon thee: let the wicked be ashamed, and let them be silent in the grave.
17La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
18Let the lying lips be put to silence; which speak grievous things proudly and contemptuously against the righteous.
18Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!
19Oh how great is thy goodness, which thou hast laid up for them that fear thee; which thou hast wrought for them that trust in thee before the sons of men!
19La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
20Thou shalt hide them in the secret of thy presence from the pride of man: thou shalt keep them secretly in a pavilion from the strife of tongues.
20Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
21Blessed be the LORD: for he hath shewed me his marvellous kindness in a strong city.
21Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
22For I said in my haste, I am cut off from before thine eyes: nevertheless thou heardest the voice of my supplications when I cried unto thee.
22Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
23O love the LORD, all ye his saints: for the LORD preserveth the faithful, and plentifully rewardeth the proud doer.
23Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
24Be of good courage, and he shall strengthen your heart, all ye that hope in the LORD.
24Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
25Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!