1Give ear to my words, O LORD, consider my meditation.
1Til sangmesteren, til Nehilot*; en salme av David. / {* rimeligvis bleseinstrumenter.}
2Hearken unto the voice of my cry, my King, and my God: for unto thee will I pray.
2Vend øret til mine ord, Herre, akt på min tanke!
3My voice shalt thou hear in the morning, O LORD; in the morning will I direct my prayer unto thee, and will look up.
3Merk på mitt klagerop, min konge og min Gud! For til dig beder jeg.
4For thou art not a God that hath pleasure in wickedness: neither shall evil dwell with thee.
4Herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter.
5The foolish shall not stand in thy sight: thou hatest all workers of iniquity.
5For du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde får ikke bo hos dig.
6Thou shalt destroy them that speak leasing: the LORD will abhor the bloody and deceitful man.
6Overmodige får ikke stå frem for dine øine; du hater alle dem som gjør urett.
7But as for me, I will come into thy house in the multitude of thy mercy: and in thy fear will I worship toward thy holy temple.
7Du lar dem som taler løgn, gå til grunne; den blodgjerrige og falske mann er en vederstyggelighet for Herren.
8Lead me, O LORD, in thy righteousness because of mine enemies; make thy way straight before my face.
8Men jeg går ved din megen miskunn inn i ditt hus, jeg kaster mig ned foran ditt hellige tempel i din frykt.
9For there is no faithfulness in their mouth; their inward part is very wickedness; their throat is an open sepulchre; they flatter with their tongue.
9Herre, led mig ved din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør din vei jevn for mitt åsyn!
10Destroy thou them, O God; let them fall by their own counsels; cast them out in the multitude of their transgressions; for they have rebelled against thee.
10For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er fordervelse, deres strupe en åpen grav; sin tunge gjør de glatt.
11But let all those that put their trust in thee rejoice: let them ever shout for joy, because thou defendest them: let them also that love thy name be joyful in thee.
11Døm dem skyldige, Gud! La dem falle for sine råds skyld, styrt dem ned for deres mange misgjerninger! For de er gjenstridige mot dig.
12For thou, LORD, wilt bless the righteous; with favour wilt thou compass him as with a shield.
12Da skal alle de som tar sin tilflukt til dig, glede sig; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde sig i dig.
13For du velsigner den rettferdige, Herre! Som med et skjold dekker du ham med nåde.