1O LORD, rebuke me not in thine anger, neither chasten me in thy hot displeasure.
1Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit*; en salme av David. / {* kanskje en viss toneart, 1KR 15, 21.}
2Have mercy upon me, O LORD; for I am weak: O LORD, heal me; for my bones are vexed.
2Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!
3My soul is also sore vexed: but thou, O LORD, how long?
3Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,
4Return, O LORD, deliver my soul: oh save me for thy mercies' sake.
4og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?
5For in death there is no remembrance of thee: in the grave who shall give thee thanks?
5Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!
6I am weary with my groaning; all the night make I my bed to swim; I water my couch with my tears.
6For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket?
7Mine eye is consumed because of grief; it waxeth old because of all mine enemies.
7Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.
8Depart from me, all ye workers of iniquity; for the LORD hath heard the voice of my weeping.
8Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.
9The LORD hath heard my supplication; the LORD will receive my prayer.
9Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,
10Let all mine enemies be ashamed and sore vexed: let them return and be ashamed suddenly.
10Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.
11Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.