¹O God, thou hast cast us off, thou hast scattered us, thou hast been displeased; O turn thyself to us again.

¹Til sangmesteren; efter Sjusjan edut*; en gyllen sang av David til å læres, / {* sannsynligvis melodien.}

²Thou hast made the earth to tremble; thou hast broken it: heal the breaches thereof; for it shaketh.

²da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.

³Thou hast shewed thy people hard things: thou hast made us to drink the wine of astonishment.

³Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

⁴Thou hast given a banner to them that fear thee, that it may be displayed because of the truth. Selah.

⁴Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

⁵That thy beloved may be delivered; save with thy right hand, and hear me.

⁵Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

⁶God hath spoken in his holiness; I will rejoice, I will divide Shechem, and mete out the valley of Succoth.

⁶Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.

⁷Gilead is mine, and Manasseh is mine; Ephraim also is the strength of mine head; Judah is my lawgiver;

⁷Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

⁸Moab is my washpot; over Edom will I cast out my shoe: Philistia, triumph thou because of me.

⁸Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

⁹Who will bring me into the strong city? who will lead me into Edom?

⁹Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

¹⁰Wilt not thou, O God, which hadst cast us off? and thou, O God, which didst not go out with our armies?

¹⁰Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

¹¹Give us help from trouble: for vain is the help of man.

¹¹Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

¹²Through God we shall do valiantly: for he it is that shall tread down our enemies.

¹²Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

¹³Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

¹⁴Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.