¹Let God arise, let his enemies be scattered: let them also that hate him flee before him.

¹Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.

²As smoke is driven away, so drive them away: as wax melteth before the fire, so let the wicked perish at the presence of God.

²Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

³But let the righteous be glad; let them rejoice before God: yea, let them exceedingly rejoice.

³Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

⁴Sing unto God, sing praises to his name: extol him that rideth upon the heavens by his name JAH, and rejoice before him.

⁴Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

⁵A father of the fatherless, and a judge of the widows, is God in his holy habitation.

⁵Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

⁶God setteth the solitary in families: he bringeth out those which are bound with chains: but the rebellious dwell in a dry land.

⁶Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

⁷O God, when thou wentest forth before thy people, when thou didst march through the wilderness; Selah:

⁷Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

⁸The earth shook, the heavens also dropped at the presence of God: even Sinai itself was moved at the presence of God, the God of Israel.

⁸Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

⁹Thou, O God, didst send a plentiful rain, whereby thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.

⁹da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

¹⁰Thy congregation hath dwelt therein: thou, O God, hast prepared of thy goodness for the poor.

¹⁰Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

¹¹The Lord gave the word: great was the company of those that published it.

¹¹Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.}

¹²Kings of armies did flee apace: and she that tarried at home divided the spoil.

¹²Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

¹³Though ye have lien among the pots, yet shall ye be as the wings of a dove covered with silver, and her feathers with yellow gold.

¹³Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

¹⁴When the Almighty scattered kings in it, it was white as snow in Salmon.

¹⁴Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.}

¹⁵The hill of God is as the hill of Bashan; an high hill as the hill of Bashan.

¹⁵Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.}

¹⁶Why leap ye, ye high hills? this is the hill which God desireth to dwell in; yea, the LORD will dwell in it for ever.

¹⁶Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.}

¹⁷The chariots of God are twenty thousand, even thousands of angels: the Lord is among them, as in Sinai, in the holy place.

¹⁷Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

¹⁸Thou hast ascended on high, thou hast led captivity captive: thou hast received gifts for men; yea, for the rebellious also, that the LORD God might dwell among them.

¹⁸Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.}

¹⁹Blessed be the Lord, who daily loadeth us with benefits, even the God of our salvation. Selah.

¹⁹Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

²⁰He that is our God is the God of salvation; and unto GOD the Lord belong the issues from death.

²⁰Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.

²¹But God shall wound the head of his enemies, and the hairy scalp of such an one as goeth on still in his trespasses.

²¹Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

²²The Lord said, I will bring again from Bashan, I will bring my people again from the depths of the sea:

²²Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

²³That thy foot may be dipped in the blood of thine enemies, and the tongue of thy dogs in the same.

²³Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

²⁴They have seen thy goings, O God; even the goings of my God, my King, in the sanctuary.

²⁴forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

²⁵The singers went before, the players on instruments followed after; among them were the damsels playing with timbrels.

²⁵De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

²⁶Bless ye God in the congregations, even the Lord, from the fountain of Israel.

²⁶Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

²⁷There is little Benjamin with their ruler, the princes of Judah and their council, the princes of Zebulun, and the princes of Naphtali.

²⁷Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

²⁸Thy God hath commanded thy strength: strengthen, O God, that which thou hast wrought for us.

²⁸Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.}

²⁹Because of thy temple at Jerusalem shall kings bring presents unto thee.

²⁹Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

³⁰Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till every one submit himself with pieces of silver: scatter thou the people that delight in war.

³⁰For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.}

³¹Princes shall come out of Egypt; Ethiopia shall soon stretch out her hands unto God.

³¹Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.}

³²Sing unto God, ye kingdoms of the earth; O sing praises unto the Lord; Selah:

³²Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

³³To him that rideth upon the heavens of heavens, which were of old; lo, he doth send out his voice, and that a mighty voice.

³³I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

³⁴Ascribe ye strength unto God: his excellency is over Israel, and his strength is in the clouds.

³⁴ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

³⁵O God, thou art terrible out of thy holy places: the God of Israel is he that giveth strength and power unto his people. Blessed be God.

³⁵Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

³⁶Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!